Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Året som gikk

FIRE Å SE OPP TIL

FIKK RETT OG VANT: Arne B. Sletsjøe, Nils Johan Dahl og Ingeborg Urkegjerde og Amund Berg Falch svarte best på hva året 2021 ville bringe.

Trodde du at pandemien skulle være over nå? At SV skulle være i regjering, og at Ullevål sjukehus skulle være kvitt dødsdommen?

Heller ikke året 2021 gikk som vi trodde. Men noen var bedre enn andre til å forutse hva som skulle skje. Én av dem som var aller best, er Nils Johan Dahl.

– Det er gøy det å være litt spåmann, sier Dahl fra Gjettum i Bærum.

Han er debattansvarlig i Budstikka og én av tre vinnere av fjorårets konkurranse.

– Er det mest gjetting eller beregning du har basert deg på?

– Mest beregning. Jeg har jo prøvd å forutsi hva som skal skje, sier Dahl.

Tidligere har han svart med gjengen han feirer nyttårsaften med, men i fjor svarte han på egen hånd. Det viste seg å være lurt.

Helgardering

For et år siden ba vi leserne våre spå om hva som kom til å skje i 2021. Av 190 lesere har sju svart riktig på 17 av 20 spørsmål. Og tre av de sju er trukket ut som vinnere.

Den andre av dem som skåret høyest, er matematiker Arne B. Sletsjøe fra Stabekk, også i Bærum.

– Er det matematikk som har ført deg til topps?

– Nei, det er nok en del gjetting. Men på 20 spørsmål så er det kanskje halvparten du kan gjøre en form for resonnement rundt.

– Du tippet at Jonas Gahr Støre ikke ville bli statsminister. Hvem trodde du skulle bli statsminister etter valget?

– Nei, det er vanskelig å si. Det var overraskende at jeg hadde svart det.

– Som veldig mange andre tippet du også at SV skulle gå inn i regjering. Hvorfor var du så sikker på det?

– Jeg tippet at SV skulle inn i regjering, men at Støre ikke skulle bli statsminister? Det må ha vært en helgardering. Det var i hvert fall ikke konsistent.

Men noe er sannsynlighetsregning, forklarer matematikeren.

– Når det er spørsmål om én person skal gjøre en ting, svarer jeg alltid nei. Den ene har kanskje gode odds, men alle andre har mye bedre odds til sammen, forklarer Sletsjøe.

– Var det derfor du også svarte nei på om Sylvi Listhaug kom til å bli ny leder av Frp?

– Det var kanskje mest ønsketenkning.

Ingen av vinnerne våre trodde Listhaug skulle bli ny leder.

– Det tror jeg nesten ikke på nå heller, sier Nils Johan Dahl.

Maskorama på vippen

Tre vinnere skulle det være, men det er fire. For Ingeborg Urkegjerde og Amund Berg Falch står begge ansvarlige for svarene de kom fram til under nyttårsfrokosten i fjor, forteller de fra karantene og isolasjon hjemme på Grünerløkka i Oslo.

Men Urkegjerde er egentlig fra Bryne, skyter hun inn – og drar dermed opp distriktsprofilen et hakk.

– Vi er ikke bortskjemt med å vinne konkurranser, så det er veldig gledelig å endelig treffe blink, sier Falch, som bokstavelig talt er talsperson for paret, ettersom Urkegjerde er nesten stemmeløs.

Paret, som jobber i henholdsvis Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Utlendingsdirektoratet, var enige om det meste, men ett svar kunne fort ha vippet dem ned fra topplasseringen.

– Ingeborg hadde lyst til å tippe at Per Sandberg dukket opp i «Maskorama», sier Falch.

At Sylvi Listhaug skulle bli Frp-leder, forutså heller ikke de to.

– Det er nesten litt uvirkelig at man får en sånn leder for et stort politisk parti, sier Falch.

– Aller flest svarte feil på om Jan Bøhler ville få stortingsplass for Senterpartiet. Husker dere hva dere svarte?

– Når vi ser på det nå, så ergrer vi oss litt over det. Vi ble vel blendet av det som var i tida akkurat da, så vi tenkte at det skulle seile inn. Det var litt korttenkt. Men det var vel det mest spenstige vi tippet.

Og det er nok det som er den litt kjedelige oppskriften for å gjøre det godt, konkluderer Falch – nøktern tipping.

– Ikke gå i fella og sats på å være spenstig og morsom, sier han.

Hva skjer i 2022?

Den spådommen aller flest var enige om, var at Kamala Harris ikke kom til å bli president i USA i løpet av 2021. Men det kommer til å endre seg i året som kommer, skal vi tro matematiker Arne B. Sletsjøe.

Da han blir spurt om å komme med noen spådommer for 2022, bestemmer han seg for å ta litt i:

– Jeg tror Kamala Harris blir president i USA. Jeg tror ikke nødvendigvis Joe Biden dør, men han får problem med helsa. Og så tror jeg Dronning Elisabeth dør, og at det blir litt rabalder i Storbritannia om det er Charles eller William som skal overta. Jeg tror det blir William.

Også Nils Johan Dahl har klare spådommer for 2022:

– Stabæk kommer til å rykke opp til eliteserien. Og så blir det norsk gull i vinter-OL.

– Hvor mange?

– Ti.

Amund Berg Falch har vært notorisk optimist hele pandemien, men han er nå i ferd med å snu. Koronaen kommer til å hefte ved oss hele det kommende året, tror han.

– Det kommer til å bli en pause i sommer, men så blir det en ny runde til vinter og jul. Da dukker Nakstad opp igjen i manesjen.

Hva tror du skjer i 2022? Her kan du spå.

velaugs@klassekampen.no

DET SKJEDDE I 2021

1. Blir Jonas Gahr Støre statsminister i Norge? Ja.

2. Kommer Rødt over sperregrensa ved stortingsvalget? Ja.

3. Kommer Jan Bøhler inn på Stortinget for Senterpartiet i Oslo? Nei.

4. Går SV inn i regjering etter valget? Nei.

5. Blir Kamala Harris president i USA? Nei.

6. Går festivalsommeren sin gang igjen i 2021? Nei.

7. Gjenopptar USA atomavtalen med Iran? Nei.

8. Blir Sylvi Listhaug ny leder av Frp? Ja.

9. Arrangeres OL i Tokyo? Ja.

10. Blir Charles kronet til konge av England i løpet av 2021? Nei.

11. Blir planene for et nytt storsjukehus i Oslo stoppet? Nei.

12. Går Norwegian konkurs? Nei.

13. Får Human Rights Service videreført statsstøtta for 2022? Nei.

14. Blir Laila Anita Bertheussen dømt? Ja.

15. Blir dagens plan for nytt regjeringskvartal videreført? Ja.

16. Stiger Akershus, Buskerud og Østfold opp fra asken av Viken? Nei.

17. Får Margaret Atwood eller Jon Fosse Nobels litteraturpris? Nei.

18. Blir åpningen av det nye Nasjonalmuseet utsatt ytterligere? Nei.

19. Kommer årets spellemann fra Bergen? Nei.

20. Dukker Per Sandberg opp i «Maskorama»? Nei.

Energi

Vil byggje ut verna vassdrag

Rekordhøge straumprisar får fleire til å vurdere vasskraft i dei verna vassdraga:

Aleksander Åsnes

VERNA: Nitelva i Viken er eitt av 390 verna vassdrag i Noreg. Fleire opnar no for å byggje ut vasskraft i desse. FOTO: MORTEN HOLM, NTB Morten Holm

Til saman er 390 vassdrag i Noreg anten heilt eller delvis verna, som mellom anna inneber at det ikkje er mogleg å byggje ut vasskraft der. Energipolitisk talsperson i Frp Frank Sve meiner at det er på tide å kartleggje kor mykje kraft vi kan produsere om vi opnar desse vassdraga for utbygging att.

– Det er ein massiv motstand mot vindkraft på land, og dei inngrepa er så formidable at vi meiner det faktisk er eit mykje mindre inngrep å byggje vasskraft i verna vassdrag, seier Sve.

Han meiner det store kraftbehovet framover gjer at dei gamle verneplanane er utdaterte.

– Vi må sjå på dette nytt, no som vi ser at vi er nøydde til å produsere meir straum, og vasskraft er då det reinaste uansett. Det vil vere råd å byggje ut veldig mykje kraft, utan at det gjer veldig store inngrep. Det er eit stort potensial til å byggje ut veldig mange stader, seier Sve.

Mange kampar

På både 1970- 1980-, og 1990-talet herja fleire opprivande kampar om vern eller utbygging av mange vassdrag i Noreg. Mest kjent er kampen om Alta-vassdraget, men også mange andre stader gjekk det føre seg slike aksjonar.

Dei siste ti åra har det vore ganske brei semje om å la dei verna vassdraga få liggje i fred, men med dei skyhøge straumprisane denne vinteren, og utsiktene for det same dei neste vintrane, kan diskusjonen vere i rørsle.

– Teknologien er også mykje betre no enn før, og kanskje vil det no vere mogleg å byggje ut på ein meir skånsam måte enn før, seier leiar i energi- og miljøkomiteen på Stortinget Terje Aasland (Ap).

Sett ned energikommisjon

Regjeringa har varsla at det til våren vil bli sett ned ein energikommisjon som skal sjå på korleis vi kan produsere meir straum dei neste åra. Etter kvart som stadig fleire bilar, bussar og ferjer blir elektriske og det dukkar opp stadig meir ny kraftkrevjande industri, vil straumbehovet etter alt å døme vere større i framtida enn det vi produserer i dag.

– Vi treng meir straum. Det er det ingen tvil om. I samband med energikommisjonen vil det vere naturleg å diskutere korleis vi kan få meir ut av eksisterande vasskraftverk, men også om det er mogleg å byggje ut meir av det som har vore verna, seier Aasland.

– No har vi vore igjennom ein periode med langvarig krafteksport frå Noreg til Europa. Kan det hende folk er mindre villige til å ofre sårbar natur dersom straumen skal gå til utlandet gjennom kraftkablar?

– Ja, det kan hende. Og difor seier Arbeidarpartiet klart nei til fleire kraftkablar før vi har hausta fleire erfaringar med dei kablane vi allereie har, og difor seier vi nei til å byggje Northconnect-kabelen mellom Storbritannia og Noreg, seier Aasland.

Også energipolitisk talsperson i Senterpartiet Ole André Myhrvold seier at det er naturleg å diskutere verna vassdrag i samband med energikommisjonen til våren.

– Så veit vi at det har vore nokre veldig store kampar om fleire av desse vassdraga, så det er nok fleire andre tiltak som kjem først på lista. Det er heva over kvar ein tvil at vi treng meir straum, men først må vi sjå på korleis vi kan oppgradere eksisterande vasskraftverk, og også nye teknologiar, som havvind, vil bli viktig for å dekkje kraftbehovet, seier Myhrvold.

Det største verna vassdraget i Sør-Noreg er elva Gaula, som renn gjennom området Gaular i Sunnfjord. Her var det ein stor nasjonal aksjon for å få verna elva på 1990-talet som enda med siger til miljøvernarane.

Senterparti-ordførar i Sunnfjord Jenny Følling seier at ho støttar dei som vil opne for å byggje ut i verna vassdrag, men ho trur ikkje dei aller mest kontroversielle vassdraga er riktig stad å byrje.

– Men vi treng meir straum, og eg er særleg oppteken av stader som Flåmselvi i Sogn. Det er eit verna vassdrag der det er mykje problem med flaum. Ved å byggje ut kraftverk kan ein få ein vinn-vinn-situasjon, der du både løyser flaumproblematikken og får meir straum, seier Følling.

SV er mot

Lars Haltbrekken, energipolitisk talsperson i SV, er sterk motstandar av å opne for kraftutbygging i dei verna vassdraga.

– Norsk vassdragsnatur er unik i verdssamanheng. Det er store høgdeskilnader og ein veldig spesiell natur knytt til vassdraga. I mange år har det vore stor konflikt knytt til mange av vassdraga våre, og det som desse konfliktane har ført til, er den store naturvernsigeren, der nesten 400 vassdrag er verna. No har vi eit internasjonalt ansvar for å halde fram med det vernet, seier han.

– Med 390 verna vassdrag – er det ikkje eitt einaste som er mogleg å vurdere å byggje ut?

– Nei, dette er vassdrag som skal vere verna for all framtid. Opnar du for å byggje ut eitt, så opnar du med ein gong for å opne mange fleire, seier Haltbrekken.

aleksandera@klassekampen.no