Fra neste høst vil regjeringen ha 500 nye studieplasser for sykepleiere. Plassene skal fordeles over hele landet.
– Dette er en start. Vi kommer til å se framover at det blir en tyngre vektlegging innenfor de disiplinene vi vet at vi som samfunn har store behov for, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp) til NRK.
I høst startet rundt 5100 studenter på sykepleierstudiet.
– Vi mangler ganske mange sykeleiere både i kommunene og på sykehusene. Og så mangler vi spesialsykepleiere. Her snakker vi flere tusen sykepleiere vi gjerne skulle hatt i tjenesten, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
STORT BEHOV: Sykepleiere. Heiko Junge
200 av plassene går til førsteårsstudenter, mens flere av de andre studieplassene blant annet vil dreie seg om spesialisering.
– Vi vet det er stort behov for å øke kapasiteten innen de ulike spesialiseringene, sier Moe.
Fremskrittspartiet kaller satsingen en dråpe i havet.
STØTTE: Tidligere leder i Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland under fredsprisutdelingen i 2016. Han mener at alle som applauderte at fredsprisen i år gikk til to journalister, også bør støtte Julian Assange. FOTO: HANNA KRISTIN HJARDAR Hanna Kristin Hjardar
Over hele verden uttrykker pressefrihetsforkjempere sjokk og vantro etter dommen som falt i en britisk ankedomstol tidligere denne måneden.
Til tross for tidligere Wikileaks-redaktør Julian Assanges alvorlige helseproblemer og avsløringen av et amerikansk attentatplott mot ham, bestemte domstolen at han kan utleveres fra Storbritannia til USA.
Dommen falt samme dag som fredsprisen ble tildelt to journalister: filippinske Maria Ressa og russiske Dmitrij Muratov. Det fikk tidligere leder i Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland til å ta til tastaturet.
«JULIAN ASSANGE. Etter fredsprisseremonien i dag må hele Norge støtte kravet om at han settes fri», skrev han i en sjelden støtteerklæring fra det norske politiske miljøet.
Farlig påkjenning
På telefon til Klassekampen understreker Jagland at han fullt og helt støtter årets fredspris. Han mener imidlertid at alle som klappet for den, også bør bry seg om Assanges skjebne.
Som tidligere generalsekretær i Europarådet er han rystet over måten Den europeiske menneskerettskonvensjonen tilsynelatende brytes på grovt vis, på bekostning av Assange.
– Behandlingen av ham kan framstå som tortur, noe som er helt forbudt. Konvensjonen må gjelde i alle situasjoner, i alle europeiske land, sier Jagland.
– Jeg synes ikke det går an å tie når vi står overfor en så alvorlig sak.
Assange har siden april 2019 sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh utafor London, også kjent som «Storbritannias Guantanamo Bay». Både den mentale og fysiske helsa hans skranter, og i forrige uke ble det kjent at han nylig fikk et minislag – trolig utløst av stress.
I USA står Assange blant annet tiltalt for spionasje etter at han publiserte store mengder hemmelige dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Jagland omtaler spionasjeanklagene som «absurde».
– Jeg vil minne om at Assange videreformidlet opplysninger som Chelsea Manning hadde skaffet fram, sier han og legger til at Manning ble dømt for spionasje, men seinere fikk straffen sin forkortet.
USA har begjært Assange utlevert, men i januar i år vurderte dommer Vanessa Baraitser det slik at Assanges mentale helse var så dårlig at han ikke kunne utleveres til USA. Dette vedtaket ble omgjort av ankedomstolen etter amerikanske lovnader om at Assange skal slippe å sone i høysikkerhetsfengsel, at han vil motta medisinsk pleie og få mulighet til å sone i hjemlandet Australia.
Avgjørelsen ankes igjen av Assanges forsvarsteam. Dermed er den tidligere redaktøren tilbake i varetekt på ubestemt tid.
Regjeringen griper ikke inn
47 land har underlagt seg Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som forbyr både dødsstraff, tortur og umenneskelig behandling. Blant landene er Storbritannia, som nå holder Assange i helseskadelig langtidsvaretekt.
Jagland mener hele det europeiske samfunnet har et kollektivt ansvar for å sørge for at konvensjonen overholdes. Fra norske myndigheter har det imidlertid vært stille.
«Det er på tide at den norske regjering tar kontakt med den britiske og ber om amnesti for Assange. Vi er kollektivt ansvarlig hvis han dør i fengsel», skriver Jagland i Facebook-innlegget.
På telefon sier han at han ikke er tilhenger av «å lempe ut all slags opplysninger» til offentligheten, men han mener saken har gitt USA og Europa et dilemma.
– Assange har bidratt til at vi har blitt opplyst om krigens grusomheter. Det reiser et dilemma for oss som vi ikke kan unndras å ta stilling til. Hva skal man gjøre med folk som av nødvendighet bryter lover i ytringsfrihetens navn? spør han og legger til:
– Det er på tide å finne en løsning for Assange – og Edward Snowden. Disse sakene vil ligge der som en verkebyll for alle som støtter det liberale demokratiet hvis man ikke finner en løsning.
Klassekampen har spurt Utenriksdepartementet om det er aktuelt å kontakte den britiske regjeringen i saken.
«Det er ikke naturlig for oss å kommentere uavhengige rettslige prosesser i Storbritannia. Norge forventer at Storbritannia, USA og andre land overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser», skriver statssekretær Henrik Thune i en e-post.
MINNESTUND: Medlemmer av en sivilsamfunnsgruppe tenner lys foran portrettet av Priyantha Kumara Diyawadana, fabrikkeieren som ble satt fyr på av en mobb som mente han hadde begått blasfemi. FOTO: K.M. CHAUDARY, AP/NTB K.M. Chaudary
Første forsøk fra Pakistans statsminister Imran Khan på å inngå en politisk avtale med Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP) har strandet.
Fredag avslo TTP å forlenge våpenhvila som ble inngått 9. november, tilrettelagt med hjelp fra afghanske Talibans innenriksminister Sirajuddin Haqqani og Pakistans militæretterretning Inter-Services Intelligence (ISI).
TTP legger ansvaret på regjeringen i Islamabad for ikke å ha fulgt opp de to vilkårene for våpenhvila: løslatelse av TTP-fanger og ikke å ha opprettet en forhandlingskomité. De hevder dessuten at sikkerhetsstyrkene har angrepet TTP flere ganger den siste måneden.
Våpenhvila var ment å vare til forrige torsdag. TTP går offensivt til verks og utfordrer Khan til «å la det pakistanske folket bestemme hvorvidt det er TTP eller den pakistanske hæren og etablissementet som ikke holder seg til avtalene».
Lørdag drepte TTP en politimann og såret en annen som holdt vakt over helsearbeidere som satte poliovaksiner i Tank-distriktet. Det ligger nordvest for den våpenstinne byen Dera Ismail Khan i Khyber Pashtunkhwa, grenseprovinsen mot Afghanistan hvor TTP har sitt feste.
Eksplosiv blasfemi
Utfordringen kommer på et tidspunkt hvor Pakistan igjen er rystet av vold som angivelig bunner i blasfemi.
5. desember ble den srilankiske bedriftseieren Priyantha Kumara Diyawadana hentet ut av sin fabrikk i den relativt velstående industribyen Siakot i Punjab-provinsen og satt fyr på av en opphisset mobb som fordømte ham for blasfemi.
Diyawadana hadde tatt ned plakater fra bygg og maskiner før et bedriftsbesøk. Plakatene tilhørte den ekstreme religiøse organisasjonen Tehrik-e-Labbaik Pakistan (TLP), som bokstavelig har slått seg opp på motstanden mot alle forsøk på å fjerne eller myke opp den strikte blasfemiloven som kan gi dødsstraff.
TLP tar imidlertid avstand fra lynsjingen av Diyawadana, og andre kilder i Siakot sier at det reelle motivet bunner i de tøffe arbeidsforholdene på sportsutstyrsfabrikken, tross de lydhøre anklagene om blasfemi fra mobben som slår fabrikksjefen i hjel.
Fare for opptøyer
«Mobbvold er ikke akseptabelt under noen omstendigheter, og staten har lover mot alle forbrytelser,» tvitret menneskerettsminister Shireen Mazari, ifølge Reuters.
Drapet har utløst reaksjoner fra politikere og menneskerettsaktivister. De stiller krav om rettsforfølgelse og breiere sosiale og politiske endringer med hensyn til anklager om blasfemi og militant islamisme. Senator Sherry Rehman, leder for opposisjonen for Bhutto-dynastiets Pakistan People’s Party (PPP), peker på at slike mobber opptrer ut fra «følelse av straffrihet.»
«Pakistan er igjen rystet av vold som angivelig bunner i blasfemi»
Statsminister Imran Khan har fordømt lynsjingen som «skammens dag for Pakistan» og offentlig beklaget hendelsen overfor Sri Lankas president Gotabaya Rajapaksa. Lynsjingen slår tilbake på regjeringens politikk med å forsøke å temme militante grupper med politiske konsesjoner, inkludert TLP, som ikke fører væpnet kamp, og TTP.
Faren er at eventuelle rettssaker mot de vel 250 som er arrestert i forbindelse med drapet, kan utløse nye opptøyer. Samtidig er det en annen fare at sakene eventuelt ikke havner i retten.
Det berører Pakistans omdømme i Sør-Asia, understreker advokat Malik Nasem Awam overfor franske AFP.
Voldelig sekterisme
Lynsjingen fant sted vel én måned etter at myndighetene hadde opphevet forbudet mot TLP fra april, da TLP-lederen Saad Rizvi ble arrestert sammen med 2300 aktivister for å ha brutt antiterrorloven. TLP skal få stille til valg om de avstår fra vold.
TLP oppsto under protestene mot henrettelsen av politimannen Mumtaz Qadir som i 2011 drepte Salman Taseer, guvernøren i Punjab som ville endre blasfemiloven. TLP fikk et oppsving under protestene mot Muhammed-tegningene i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015.
Karachi-avisa Dawn, landets største og eldste på engelsk, anklager i lederen «Horror in Sialkot» Pakistan for «å formilde religiøs ekstremisme». Flere peker på at forsvarsminister Pervez Khattak fra Imran Khans Pakistan Tehrik-e-Insaf (PTI) forsøkte å tone ned lynsjingen slik at det lyder som et forsvar av drapet: «Slik skjer blant ungdommer, kamper oppstår, inkludert drap. Betyr det at det er regjeringens feil?»
Det er ikke mer enn fire år siden hæren så ut til å støtte TLPs demonstrasjoner mot daværende statsminister Nawaz Sharif.
PTI-regjeringen vil styrke det religiøse pensumet i skolen, og informasjonsminister Fawad Chaudry har skjermet koranskolene, madrassas, for kritikk. Analytikeren Mohammad Amir Rana peker på at koranskolene har blitt «den primære politiske basen for religiøse grupper og religiøse politiske partier» med en «eksplosiv sekterisk karakter.»
De religiøse seminarene er ansvarlige for «to store sosialpolitiske konflikter», mener Rana: «sekterisk skiller» og «ideologisk radikalisme».
