Etter at Storbritannia gikk ut av EU og EØS- medlemskapet opphørte, har briter i Norge og deres familier fått bli under samme vilkår i en overgangsperiode. Men fra 1. januar er de for tredjelandsborgere å regne.
– Vi har mottatt mange henvendelser gjennom hele året, både på telefon og e-post, sier direktør for opphold, Karl Erik Sjøholt, i Utlendingsdirektoratet (UDI) .
UDI har ikke et sikkert tall på hvor mange briter som oppholder seg i Norge nå, men i løpet av høsten 2021 fikk 17.715 britiske borgere e-post om at de skal søke tillatelse eller bestille oppholdskort, og hvordan de skal gjøre dette.
– Per 16. desember har 18.223 britiske borgere enten søkt en tillatelse eller bestilt et oppholdskort, etter de nye reglene. Av alle søknadene har vi om lag tusen søknader fortsatt til behandling hos oss. Det er også noen briter som venter på oppmøtetid hos politiet for å få oppholdskort. Men alle som har søkt, kan få bli i Norge til det er tatt en endelig avgjørelse i saken, forsikrer Sjøholt.
Ingen kastes ut
UDI mener på grunnlag av statistikken at de aller fleste britene i Norge nå har søkt om en tillatelse etter brexit-regelverket eller bestilt et oppholdskort. Men for de få som av ulike årsaker ikke har søkt, kan UDI gjøre unntak fra fristen dersom det foreligger rimelige grunner til at fristen ikke ble overholdt.
– Det kan være en utfordring for noen eldre britiske borgere å møte opp hos politiet. Rettighetene etter separasjonsavtalen er imidlertid sikret når de har søkt eller bestilt oppholdskort innenfor fristen. Oppmøte hos politiet i forbindelse med utstedelse av oppholdskort kan utsettes til personen eventuelt blir i stand til å møte opp, sier Sjøholt.
Kun få avslag
Det er fattet vedtak i 11.652 saker per 16. desember. Det er kun noen søknader fra familiemedlemmer som er avslått.
Fra neste høst vil regjeringen ha 500 nye studieplasser for sykepleiere. Plassene skal fordeles over hele landet.
– Dette er en start. Vi kommer til å se framover at det blir en tyngre vektlegging innenfor de disiplinene vi vet at vi som samfunn har store behov for, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp) til NRK.
I høst startet rundt 5100 studenter på sykepleierstudiet.
– Vi mangler ganske mange sykeleiere både i kommunene og på sykehusene. Og så mangler vi spesialsykepleiere. Her snakker vi flere tusen sykepleiere vi gjerne skulle hatt i tjenesten, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
STORT BEHOV: Sykepleiere. Heiko Junge
200 av plassene går til førsteårsstudenter, mens flere av de andre studieplassene blant annet vil dreie seg om spesialisering.
– Vi vet det er stort behov for å øke kapasiteten innen de ulike spesialiseringene, sier Moe.
Fremskrittspartiet kaller satsingen en dråpe i havet.
STØTTE: Tidligere leder i Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland under fredsprisutdelingen i 2016. Han mener at alle som applauderte at fredsprisen i år gikk til to journalister, også bør støtte Julian Assange. FOTO: HANNA KRISTIN HJARDAR Hanna Kristin Hjardar
Over hele verden uttrykker pressefrihetsforkjempere sjokk og vantro etter dommen som falt i en britisk ankedomstol tidligere denne måneden.
Til tross for tidligere Wikileaks-redaktør Julian Assanges alvorlige helseproblemer og avsløringen av et amerikansk attentatplott mot ham, bestemte domstolen at han kan utleveres fra Storbritannia til USA.
Dommen falt samme dag som fredsprisen ble tildelt to journalister: filippinske Maria Ressa og russiske Dmitrij Muratov. Det fikk tidligere leder i Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland til å ta til tastaturet.
«JULIAN ASSANGE. Etter fredsprisseremonien i dag må hele Norge støtte kravet om at han settes fri», skrev han i en sjelden støtteerklæring fra det norske politiske miljøet.
Farlig påkjenning
På telefon til Klassekampen understreker Jagland at han fullt og helt støtter årets fredspris. Han mener imidlertid at alle som klappet for den, også bør bry seg om Assanges skjebne.
Som tidligere generalsekretær i Europarådet er han rystet over måten Den europeiske menneskerettskonvensjonen tilsynelatende brytes på grovt vis, på bekostning av Assange.
– Behandlingen av ham kan framstå som tortur, noe som er helt forbudt. Konvensjonen må gjelde i alle situasjoner, i alle europeiske land, sier Jagland.
– Jeg synes ikke det går an å tie når vi står overfor en så alvorlig sak.
Assange har siden april 2019 sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh utafor London, også kjent som «Storbritannias Guantanamo Bay». Både den mentale og fysiske helsa hans skranter, og i forrige uke ble det kjent at han nylig fikk et minislag – trolig utløst av stress.
I USA står Assange blant annet tiltalt for spionasje etter at han publiserte store mengder hemmelige dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Jagland omtaler spionasjeanklagene som «absurde».
– Jeg vil minne om at Assange videreformidlet opplysninger som Chelsea Manning hadde skaffet fram, sier han og legger til at Manning ble dømt for spionasje, men seinere fikk straffen sin forkortet.
USA har begjært Assange utlevert, men i januar i år vurderte dommer Vanessa Baraitser det slik at Assanges mentale helse var så dårlig at han ikke kunne utleveres til USA. Dette vedtaket ble omgjort av ankedomstolen etter amerikanske lovnader om at Assange skal slippe å sone i høysikkerhetsfengsel, at han vil motta medisinsk pleie og få mulighet til å sone i hjemlandet Australia.
Avgjørelsen ankes igjen av Assanges forsvarsteam. Dermed er den tidligere redaktøren tilbake i varetekt på ubestemt tid.
Regjeringen griper ikke inn
47 land har underlagt seg Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som forbyr både dødsstraff, tortur og umenneskelig behandling. Blant landene er Storbritannia, som nå holder Assange i helseskadelig langtidsvaretekt.
Jagland mener hele det europeiske samfunnet har et kollektivt ansvar for å sørge for at konvensjonen overholdes. Fra norske myndigheter har det imidlertid vært stille.
«Det er på tide at den norske regjering tar kontakt med den britiske og ber om amnesti for Assange. Vi er kollektivt ansvarlig hvis han dør i fengsel», skriver Jagland i Facebook-innlegget.
På telefon sier han at han ikke er tilhenger av «å lempe ut all slags opplysninger» til offentligheten, men han mener saken har gitt USA og Europa et dilemma.
– Assange har bidratt til at vi har blitt opplyst om krigens grusomheter. Det reiser et dilemma for oss som vi ikke kan unndras å ta stilling til. Hva skal man gjøre med folk som av nødvendighet bryter lover i ytringsfrihetens navn? spør han og legger til:
– Det er på tide å finne en løsning for Assange – og Edward Snowden. Disse sakene vil ligge der som en verkebyll for alle som støtter det liberale demokratiet hvis man ikke finner en løsning.
Klassekampen har spurt Utenriksdepartementet om det er aktuelt å kontakte den britiske regjeringen i saken.
«Det er ikke naturlig for oss å kommentere uavhengige rettslige prosesser i Storbritannia. Norge forventer at Storbritannia, USA og andre land overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser», skriver statssekretær Henrik Thune i en e-post.
