På lang sikt kan følgene av pandemien påføre norsk kulturliv uopprettelige skader, mener kulturforskere:
Kulturfolk frykter at publikum skal endre vaner under pandemien. Kulturens rolle i samfunnet kan bli svekket, mener forsker.
– Jeg er bekymret for de unge talentene som nå er i startfasen av sin karriere, sier musiker Øystein Greni.
Denne uka ble det nok en gang innført nye innstramninger i det norske samfunnet som følge av pandemien. Og nok en gang har det ført til avlysninger av konserter, teaterstykker og andre kulturarrangementer.
For selv om regjeringen, med kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) i spissen, la en milliardpakke på bordet til kulturbransjen, frykter stadig flere at langtidsvirkningene av en ny nedstenging kan medføre uopprettelige skader for norsk kulturliv.
Øystein Greni slo gjennom med bandet Bigbang og låta «Girl in Oslo» tidlig på 00-tallet. Han er glad for at det ikke var noen pandemi på den tida.
– Hadde Norge blitt rammet av en pandemi den gangen, ville jeg antakelig aldri fått noen karriere, sier Greni.
Han forteller om betydningen av det å kunne turnere og spille for publikum.
– Derfor er jeg også alvorlig bekymret for de mange kreative sjelene som nå ikke kommer seg på en scene fordi landet stenger ned nok en gang.
Også skuespiller og regissør Juni Dahr er bekymret for langtidseffektene av den nye nedstengingen.
Hun står bak scenekunstkompaniet Visjoner Teater, som i høst har turnert landet rundt med forestillingen «Spor – Svalbard».
– Selv om samfunnet var gjenåpnet, merket vi at det var tungt å trekke publikum til forestillingen. Det var helt tydelig at folk var redde og vegret seg for å gå på teater.
– Hvilke konsekvenser kan det få for dere dersom publikum endrer vanene sine som følge av pandemien?
– Da vil konkurransen om publikum bare vil bli enda større. Vi som tilhører det frie scenekunstfeltet, hvor det settes opp mange såkalt smale forestillinger, vil lett kunne tape denne konkurransen, sier Dahr og legger til:
– Og det hjelper ikke på at vi allerede har store vansker med å få pressedekning.
Anne-Britt Gran er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI. Hun mener den tradisjonelle kultursektorens rolle i samfunnet på sikt kan bli svekket av en så lang pandemi.
Hun er spesielt opptatt av om de som til vanlig frekventerer kulturarrangementer, etter hvert vil endre vaner.
– For det første har forbruksmønstrene endret seg kraftig i digital favør, noe som kan overleve pandemien. Det kan bety at det blir vanskeligere å få publikum tilbake på fysiske kulturarenaer.
Myndighetene burde brukt pengene på å bygge opp helsevesenet, mener Gran, snarere enn å komme løpende med kompensasjonspenger etter hver stenging.
Å tro at alt blir som før, eller kanskje til og med bedre, betrakter hun som rein ønsketenkning.
– Kulturaktørene må forberede seg på nye postpandemiske tider. Digitaliseringen av sektoren betyr dessuten mindre inntekter for de fleste skapende og utøvende kunstnere i Norge, sier Gran.
Også kulturforsker Bård Kleppe advarer: Dersom forbruksmønsteret endrer seg blant kulturbrukerne, kan det påføre norsk kulturliv ubotelige skader.
– Det kan være at vi nå vil se endrede kulturvaner blant publikum – at flere velger å gå turer i skog og mark enn å benytte kulturtilbudene i de store byene. For kulturlivets del kan i hvert fall dette være skadelig, sier Kleppe.
Ifølge ham kan dette ramme mer enn bare publikumsinntektene som mange aktører er avhengig av.
– Dersom kulturbruken går ned, kan det også føre til at befolkningen blir mindre opptatt av at det offentlige skal bruke mye penger på å støtte kulturlivet.
Tirsdag avlyste operaen alle forestillinger ut året. Julie Rongved Amundsen, redaktør i Scenekunst, tror flere i bransjen nå stiller seg uforstående til de drastiske tiltakene.
«Nå står vi i fare for å miste en hel generasjon utøvende kunstnere»
— HANS OLE RIAN, FORBUNDSLEDER I CREO
– Folk har selvfølgelig respekt for smittevernutfordringene, men man forstår ikke hvorfor teaterfeltet skal rammes så innmari hardt. Det virker ikke tilpasset den virkeligheten man opplever i teatersalen.
Hun tror den nye nedstengingen vil påvirke mer enn virksomhetens økonomi.
– Nå skal feltet få kompensasjon, men teatrene lever av så mye mer enn penger. De lever av legitimitet, at publikum tror på det de gjør. Mister de det, mister de mye, sier Amundsen, som også er teaterkritiker i Klassekampen.
Hans Ole Rian i kunstnerorganisasjonen Creo forteller at bransjen nå er lei av at det nok en gang er kulturlivet som må ta støyten.
I likhet med Anne-Britt Gran mener han at en oppgradering av helsevesenet ville vært en bedre måte å skåne kulturlivet på enn å dele ut støttekroner.
– Det er omtrent like mange intensivplasser som for to år siden. Det er en åpenbar svikt først og fremst fra den forrige regjeringen, men også dagens, sier Rian.
De langvarige effektene av pandemien tror Rian kan være alt fra kompetansesvikt til mer profesjonalisering i bransjen.
«Jeg er bekymret for de unge talentene som nå er i startfasen av sin karriere»
— ØYSTEIN GRENI,MUSIKER
– Jeg tror flere vil ta seg en formell utdanning og i større grad organisere seg. Krisa har vist at man trenger et støtteapparat, sier han og legger til:
– Kompetanseflukten ser vi allerede blant sceneteknikerne. Men nå står vi også i fare for å miste en hel generasjon utøvende kunstnere.
Etter planen skulle Øystein Greni og Bigbang spilt konsert på Sentrum Scene i Oslo i kveld, men som følge av den nye nedstengingen er arrangementet avlyst.
– Er du redd for at publikum skal endre vaner under pandemien og slutte å gå på konserter, Greni?
– Jeg tenker vel at sulten er den beste kokk. Selv har jeg i hvert fall ikke fått mindre lyst til å se livemusikk under pandemien. Og de konsertene jeg har vært på, har gledet meg enormt.
