Pandemien truer med å frata oss noe av det viktigste vi har: troa på framskrittet.
I begynnelsen av Karl Ove Knausgårds første bind av «Min kamp» presenterer han et tankeeksperiment: Hva om vi bare hadde latt menneskekroppene bli liggende når de dør? Hva om vi ikke hadde hentet likene, dekket dem til, skjult dem? Hvorfor er det så viktig for oss å gjemme bort de døde kroppene? Svaret gir forfatteren nærmest selv: «En by som ikke holder sine døde ute av syne (…) er ingen by, men et helvete.»
Marta Tveit, Torgrim Eggen, Demian Vitanza, Karin Sveen og Amalie Kasin Lerstang skriver med bløt blyant på lørdager.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
