I tillegg til fattigdom, korrupsjon og håndtering av koronakrisa, var det én politisk sak som skapte furore i Honduras før valget i november: salget av landområder til private selskaper.

Opposisjonspolitikere og sivilsamfunn har de siste årene mobilisert seg mot Zonas de empleo y desarollo economico (Zede) – soner for sysselsetting og økonomisk utvikling.

Sonene innebærer at nasjonale og internasjonale selskaper kan kjøpe opp et stykke land i Honduras og etablere en egen autonom enhet inne i landet. Når et landområde er erklært som en Zede, blir de unntatt alle lover i Honduras unntatt kriminallover og grunnloven. Sivilrett og politisk styring er det private investorer, og ikke en nasjonal myndighet, som har ansvar for.

Dette var en av grunnene til at flere honduranere samlet seg i landets gater i sommer med plakater der det sto: «Honduras er ikke til salgs.»

Fjernet høyesterett

Ideen til Zede-sonene kom først i 2010 og skulle være byer som opprinnelig ble kalt «charter cities». Samme år la det regjerende Nasjonalpartiet fram et forslag for Høyesterett om at sonene skulle innføres.

Forslaget ble avslått den gangen, og i 2012 bestemte derfor regjeringen seg for å erstatte høyesterettsmedlemmene for å få gjennomslag. Dette var et kupp, mener Denis Hercules, en grunnlovsadvokat fra Honduras, som nå studerer i Storbritannia.

Hercules viser til at regjeringen satte inn dommere man visste ville stemme i Nasjonalpartiets favør.

I 2013 ble forslaget som tidligere hadde blitt besluttet grunnlovsstridig, innlemmet i den honduranske grunnloven.

– Endringene har åpnet for at utenlandske myndigheter kan gå inn i disse byene for å overse domstolene og nemndene, sier Hercules på telefon fra Bristol.

Planene til zedene ble satt i gang i 2017, og byggingen av flere av dem startet for fullt i 2020. Til nå er ingen av dem ferdig utbygd, men fire er under konstruksjon.

Etter et kupp mot den tidligere presidenten Manuel Zelaya i 2009 har Honduras lidd av mye fattigdom. I dag er det det nest fattigste landet på det amerikanske kontinentet etter Haiti. zedene ble presentert som en plan for tiltrekke seg internasjonale selskaper og skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling.

Libertariansk stat

Ideen kom fra den amerikanske økonomen Paul Romer og har blitt omtalt om en libertariansk tanke. Han deltok i de første fasene av utviklingen av prosjektet, men trakk seg etter hvert på grunn av bekymringer om innsyn. Hans opprinnelige tanke var at utenlandske myndigheter skulle ta kontroll over landområder i utviklingsland som en måte å fremme økonomisk vekst på.

Entreprenøren Erick Brimen var kritisk til dette. Han har sammenliknet Romers idé med kolonialisme. Løsningen ifølge ham var å i stedet gi kontroll til private investorer.

Brimen fikk gjennomslag og er selv direktøren for Próspera, et Zede-prosjekt i Honduras som ligger på ferieøya Roatán. Til tross for at det var Nasjonalpartiet som fikk gjennom lovendringene, sier Brimen til Klassekampen at Próspera ikke har forbindelser til noen regjering.

Han insisterer på at Próspera er uavhengig av myndighetene i Honduras.

«Próspera verken støtter eller finansierer noen av de politiske partiene i Honduras. Denne investeringen er partipolitisk uavhengig, og vi respekterer den politiske og demokratiske prosessen i landet», skriver Erick Brimen i en e-post til Klassekampen.

I tillegg til å tilby lave skatter for tek-entreprenører har Próspera lovet å bidra til utvikling i lokalsamfunnet på tettstedet Crawfish Rock på øya. Selskapet tilbyr blant annet jobber til lokalbefolkningen. Brimen skriver også at: «Ansatte som jobber med Roatán Próspera, nyter flere fordeler, som at minstelønna er 10–25 prosent høyere enn det nasjonale gjennomsnittet». Próspera har gratulert den nyvalgte presidenten Xiomara Castro. De har imidlertid god grunn til å være bekymret for egen framtid med henne ved makta. Et av Castros valgløfter har nemlig vært å sette en stopper for de økonomiske spesialsonene.

Stor misnøye

– Måten Zede-ene har blitt innført på, er korrupt, sier Marcela Arias på videosamtale fra Oxford i Storbritannia hvor hun tar en master.

– Selv om de hadde vært et magisk middel for økonomisk utvikling, hadde det ikke fått noe støtte fra folket på grunn av måten de er blitt implementert på, legger hun til.

Mora til Arias var minister i Zelaya-regjeringen, og etter kuppet ble familien nødt til å bo i Nicaragua i eksil i ni måneder før de kunne vende tilbake. Siden har Arias vært aktiv i partiet, Libre.

– De første demonstrasjonene startet i Crawfish Rock, som jeg tror er det mest symbolske tilfellet, sier Arias, som også har besøkt lokalsamfunnet flere ganger.

Crawfish Rock ligger i Roatán, rett ved siden av Próspera. Lokalsamfunnene på Roatán er i hovedsak engelsktalende afroetterkommere, og utbyggingen av Próspera Honduras har satt sinne i kok hos mange av dem.

Arias forteller at de trodde først at Próspera skulle hjelpe dem. Men da selskapet etter hvert ble møtt med demonstrasjonene, truet de med å kriminalisere motstanden gjennom selskapets egenskrevne lover. Vanessa Cardenas, en lederfigur i lokalsamfunnet, sier på videosamtale med Klassekampen at hun heller ikke har tiltro til jobbtilbudene deres:

– De beste jobbene kommer ikke til å gå til honduranere.

Honduranere kan ta arbeid i Próspera innenfor service og drift av byen. Men å bosette seg der er nærmest umulig for de fleste.

Selskapet krever nemlig dokumentasjon som beviser at du kan betale skatter flere tiår år fram i tid, og selv om skattene er lave, lever 70 prosent av honduranere i fattigdom, og er ikke i stand til å dokumentere dette.

Vanessa Cardenas lar seg heller ikke overbevise om at Próspera faktisk har intensjoner om å inkludere lokalbefolkningen når utbyggingen er ferdig.

Føler seg lurt

– Hvilken investor har ikke lyst på muligheten til å bygge sin egen stat? Men som honduranere ser vi ikke på prosjektet som fordelaktig, sier Cardenas.

Hun forteller at lokalsamfunnet ikke hadde tilgang på TV eller internett da loven ble vedtatt. Derfor var det få som fikk vite om Zede-loven før den ble vedtatt.

Erick Brimen bestrider dette. Han skriver til Klassekampen at Próspera ble godkjent av lokalsamfunnet før de etablerte seg. Men Cardenas mener på sin side at prosjektet i utgangspunktet ikke ble presentert som en zede, men som et turiststed. Befolkningen på Roatán er vant med turistprosjekter, som har blitt bygget ut siden 1990-tallet.

– Utbyggingen til Próspera startet for fullt i starten av pandemien. Det gjorde det vanskelig for oss å få hjelp. Hvor enn vi gikk, var dørene låst, sier Cardenas.

Til nå er det ingen tilfeller av tvangsflytting av lokalbefolkning, men Honduras’ Zede-lov gir selskapene mulighet til å ekspropriere landområder.

Brimen forteller imidlertid at Próspera ikke har intensjoner om å ta over landområder som tilhører urfolk og afroetterkommere.

Cardenas stiller seg positivt til den nyvalgte presidenten i Honduras, Xiomara Castro.

– Libre gjorde et brakvalg. Befolkningen i Honduras er lei av at myndighetene gjør som de vil uten å lytte til folket, sier Cardenas.

Hun håper at zedene blir permanent nedlagt av Castro.

– Vår største kamp har vært og vil alltid være mot zedelovene. Den nye regjeringen har gode intensjoner. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje, men jeg håper på positive resultater, sier Cardenas.