Vassnes og hans drifter
I Klassekampen 2. desember skriver Bjørn Vassnes om hvordan «ellers fornuftige og velinformerte folk kan innta åpenbart urimelige posisjoner.» Han forteller at han ofte har ristet på hodet over hvor vanskelig det er for mange å innrømme at mennesker er født med naturgitte drifter og føringer som vil prege vår atferd uansett hvor mye vi prøver å endre dem. Etter Vassnes’ syn, skyldes dette ofte at fornuften pakkes inn i det han kaller en «tvangstrøye» av ideologi og religion.
Basert i Francis Fukuyamas framstilling av menneskehetens historie, hevder han videre at en av disse naturgitte driftene er at vi mennesker alltid vil ende opp med å danne hierarkier. Dette fikk meg til å riste på hodet og humre av det ironiske ved å bruke Fukuyamas ideologiske, nærmest religiøse fortelling om menneskehetens historie som sitt ene eksempel på hvorfor det er dumt å la ideologi og religion stå i veien for fornuft.
Bildet Fukuyama maler skulle man nesten tro var rappa rett fra bibelen. Han forteller nemlig om hvordan menneskeheten forlater noe som kan minne om en Edens hage-lignende tilværelse og tar fatt på en lineær reise mot mer og mer komplekse – og nødvendigvis hierarkiske – samfunn.
Dette er mer eller mindre samme fortelling som Rousseau fortalte et par hundre år tidligere. Rousseau hevdet imidlertid aldri at dette skulle forstås som en historisk fortelling om hva som faktisk skjedde, han understrekte det motsatte – at det han drev med var et tankeeksperiment.
I boka «The Dawn of Everything», av sosialantropolog David Graeber og arkeolog David Wengrow, angriper de disse mytene ved å legge grunnlaget for en ny historie om menneskeheten. Forskjellen er at den denne gangen bygger på faktisk forskning, ikke på hvordan et par tenkere for flere hundre år siden forestilte seg at den så ut.
Mennesket, altså Homo sapiens, har eksistert i minst 200.000 år, men hva folk holdt på med det meste av denne tiden, aner vi ingenting om. Samtidig finnes det nok data fra både antropologien, arkeologien og andre disipliner til at Graeber og Wengrow kan avfeie fortellingen Vassnes bygger på, og fortelle en historie om menneskeheten som er mye snålere enn noen kunne klare å forestille seg. Istedenfor en lineær utvikling fra primitive, små, egalitære grupper av jeger-sankere, gjennom mer komplekse jordbrukssamfunn, og videre til vårt industrialiserte samfunn med store byer, viser de at det som har funnet sted må være uendelig mye mer komplekst.
De viser til jeger-sankere som bygde enorme monumenter, folk som vekslet mellom å drive jordbruk og å være jeger-sankere etter sesong, egalitære byer med flere titalls tusen innbyggere, omfattende sosiale boligprosjekter og en høyere generell levestandard enn det som er vanlig i dag.
Jeg vet lite om hvilke drifter Vassnes drives av, men dette lille utvalget av eksempler viser iallfall at hierarkier ikke er noe naturgitt.