Arbeidstilsynets seksjonsleder Cathrine Prahl Reusch kommer i Klassekampen lørdag 4. desember med mildt sagt overraskende uttalelser om Stendi-saken. Bakgrunnen er at Fagforbundet, igjen, har varslet Arbeidstilsynet om det forbundet mener er grov arbeidslivskriminalitet i det private velferdsselskapet Stendi. Jeg tar for gitt at Reusch representerer Arbeidstilsynets standpunkter.

Selv representerer jeg rundt 70 omsorgsarbeidere som har vært behandlet på måter jeg fremdeles har problemer å ta innover meg. Til tross for 25 år i fagbevegelsen måtte jeg klype meg i armen for å forstå at det finnes et slikt arbeidsliv – midt i vår velferdsstat.

Reusch uttaler: «Det ble hevdet at det kunne vurderes som alvorlig arbeidslivskriminalitet. Det er vi ikke enig i.» Hun mener videre at det ikke er naturlig for Arbeidstilsynet å reagere på en dom i lagmannsretten som nettopp påviser arbeidsmiljøkriminalitet. Arbeidstilsynet setter altså lagmannsrettens dom til side, og vet bedre selv.

Borgarting lagmannsrett avsa dom i saken mellom 22 omsorgsarbeidere og Stendi i juni 2021. Dommen er rettskraftig. Dommen viser at arbeidstakerne ble utsatt for en hel rekke brudd på sentral vernelovgivning. Her velger jeg kun å peke på lagmannsrettens påvisning av brudd på arbeidstidsreglene, herunder regler om hviletid:

• Timelistene viser at mange av ankepartene har vært satt opp på sammenhengende våkne vakter i tre døgn i strekk. I mange tilfeller har ankepartene hatt to eller tre døgnvakter med våken natt på rad. N1 hadde 20.–23. juni 2015 fire døgnvakter på rad, hvorav to var hvilende natt. N4 hadde tre døgnvakter på rad med våken natt i juli, august og september 2016. I desember 2016 hadde han seks døgnvakter på rad, hvorav de fem siste var med våken natt. I juni 2016 hadde N5 åtte døgnvakter på rad, hvorav en av disse var med våken natt. Lignende eksempler finnes hos flere av de øvrige ankepartene.
• Under ankeforhandlingen ble det gitt flere forklaringer fra ankeparter som opplevde at de måtte «snike seg» til noe søvn om natta. De var redde for å bli avslørt, og det er naturlig å slutte at dette også har påvirket kvaliteten på hvilen. Lagmannsretten mener at disse forklaringene må legges til grunn.
• Utgangspunktet for ankepartene måtte naturlig være at det var forventet at de under døgnvakt med våken natt ikke kunne sove. Dette underbygges også av brukernes behov og den risiko enkelte av disse kunne utgjøre for seg selv og andre.

Borgarting lagmannsretts dom viser også at Stendi har fulgt en slags «bransjestandard», noe som underbygges av Fagforbundets undersøkelser. I Stendi alene var det kanskje så mange som 1000 arbeidstakere som arbeidet under forhold som her er beskrevet fram til 2017/2018. Hvor mange det var – eller fortsatt er – i bransjen som helhet, vet ingen. Ifølge Stendi selv er praksisen gradvis avviklet fram til i dag, men Fagforbundet kjenner til at den fortsatt eksisterer i andre selskaper i Norge.

Fagforbundet varslet i 2018 Arbeidstilsynet om disse forholdene, etter å ha brukt omfattende ressurser på å avsløre de lovstridige arbeidsforholdene. Arbeidstilsynet var ikke villig til å se på dette i 2018, med en tredelt begrunnelse: Tilsynet hevdet det var unaturlig å gå inn i en sak som var reist for domstolene, Arbeidstilsynet mente at forholdene ikke var spesielt grove, og at dette var oppdragstakere som lå utenfor Arbeidstilsynets tilsynsområde. Fagforbundet reagerte med stor undring på begrunnelsen den gang.

«Arbeidstilsynet er på kollisjonskurs med sitt eget samfunnsoppdrag.»

Fagforbundet varslet Arbeidstilsynet på nytt i 2021, da dommen fra Borgarting lagmannsrett ble rettskraftig. Nå sier Reusch at Arbeidstilsynet ikke «reagerer på en dom». Paradokset er fullendt. Arbeidstilsynet vil ikke se på saker som reises for domstoler, og Arbeidstilsynet vil ikke se på saker som er avgjort av domstoler. Samtidig mener tilsynet at forholdene ikke er alvorlige – til tross for at rettsvesenet har slått fast et nesten ufattelig omfang av alvorlige lovbrudd.

Er det tillatt å antyde at det eksisterer en viss arroganse hos Arbeidstilsynet?

Vi kan neppe forvente stort av Arbeidstilsynet denne gangen heller, all den tid de i Klassekampen allerede langt på vei har frikjent Stendi for denne kriminaliteten og ikke finner det naturlig å reagere.

Brudd på arbeidstidsbestemmelsene er etter nærmere vilkår straffbare i henhold av arbeidsmiljølovens paragraf 19–1. Dette så vi da eieren av avfallshåndteringsselskapet Veireno i 2020 ble dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Høyesterett kom under noe tvil til at det forelå særdeles skjerpende omstendigheter, noe som er lovens ordlyd for å kunne benytte den strengeste bestemmelsen om opptil tre års fengselsstraff.

Hva skiller Veireno-saken fra Stendi-saken når det gjelder brudd på arbeidstidsbestemmelsene? Det mest påfallende er at lovbruddene Stendi er ansvarlig for, er langt mer omfattende, og at de har pågått over en mye lengre tidsperiode. Stendi har også brutt mange flere lovbestemmelser enn Veireno. Dessuten er det et poeng at Stendi og omsorgsarbeiderne har ansvar for mennesker som kan være både krevende og farlige, i motsetning til avfallshåndtering i Veireno.

Arbeidstilsynets begrunnelse for å ikke være interessert i saken, er oppsiktsvekkende. Reusch siteres slik i Klassekampen: «Dette ville tatt lang tid, og det ville måtte gjennomføres krevende juridiske vurderinger der vi ville måtte vurdere den enkelte. Det er relativt komplisert, ikke sånn at jussen i seg selv er vanskelig, men man må få et godt nok dokumentunderlag.»

Hva skal man si til dette? Reusch synes å være enig med Fagforbundet i at det er nokså elementær arbeidsrett å definere omsorgsarbeiderne i Stendi som arbeidstakere – noe Borgarting lagmannsrett ikke var i tvil om. Stendi fant det ikke engang bryet verdt å anke klassifiseringsspørsmålet til Høyesterett, fordi det åpenbart ikke ville kunne føre fram.

Dokumentunderlaget, som viser det ubegripelige omfanget av bruddene på arbeidstids- og hvilebestemmelsene, var allerede innhentet av Fagforbundet og servert på et sølvfat – eller rettere sagt på en minnepenn.

Hva står vi tilbake med? Jo, at Arbeidstilsynet er på kollisjonskurs med Fagforbundet/LO, på kollisjonskurs med Borgarting lagmannsrett og Høyesterett – og på kollisjonskurs med sitt eget samfunnsoppdrag. Stendis lovbrytere kan være takknemlig for å ha en god alliert i Arbeidstilsynet.