Virkeligheten er det som ikke forsvinner når du slutter å tro på det, skrev Philip K. Dick. Som skeptiker gjennom flere tiår har jeg lagt merke til at folk som med brask og bram fremmer uvanlige versjoner av virkeligheten – om de store, bakenforliggende sammenhenger, om kulturens fjerne fortid, om medisin, om kvantefysikkens forhold til virkeligheten, om hva som helst – som regel velger å overse disse når det gjelder. De erstatter antibiotika med hvetegress, men griper likevel til den foraktede skolemedisinen hvis det er krise. Det virker som om de ikke tror på det de «vet».