Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Prisveksten løper fra lønnstilleggeneOffentlig sektor kan bli lønnstapere

Reallønna faller kraftig

TRØBBEL: Gapet mellom lønns- og prisvekst kan gi likelønnssmell i år. Det vi ikke FO-leder Mimmi Kvisvik akseptere.

NEDGANG: Offentlig sektor kan bli lønnstapere igjen med solid reallønnsnedgang. Nå vokser uroa i fagbevegelsen.

2,7 prosent høyere lønn. Det var det LO og NHO ble enige om som ramma for årets lønnsoppgjør i vår. Målet til LO var å sikre medlemmenes kjøpekraft. Det målet kan se ut til å ryke så det synger. Fra oktober i 2020 til oktober i år har nemlig prisene i Norge økt med 3,5 prosent.

Tunge krefter i fagbevegelsen er bekymret. Og særlig ser det mørkt ut for offentlig ansatte.

– Dette gir en forverring av kjøpekrafta til offentlig ansatte som kanskje er den verste i etterkrigstida. Det rammer utdanningsgruppene i offentlig sektor mest. Helsesektoren forvitrer og skolen utarmes etter 15 års relativ svekking av lønnsnivå, sier forhandlingssjef i Unio Klemet Rønning-Aaby.

LO-topper bekymret

Mimmi Kvisvik, leder i LOs sosialarbeiderforbund FO, ser ikke lyst på utviklingen.

– Vi må slå fast at det vil bli reallønnsnedgang i år ut fra prisveksten. Det skyver opp forventningene til det kommende hovedtariffoppgjøret, sier hun til Klassekampen.

Hun påpeker at FO har vært lojale til ramma for lønnsoppgjøret.

– De siste to årene har vi tatt ansvar for moderate oppgjør. Våre folk opplever at de har jobbet veldig mye veldig hardt, måtte improvisere mye for å holde tjenestene oppe og trygge folk i en vanskelig sosial situasjon.

Forskjellen mellom oppgjørene i offentlig og privat sektor er at når ramma er satt i offentlig sektor, så ligger den fast. I privat sektor er det store grupper som kan hente ut mer i lokale forhandlinger, om bedriftene går godt. Det er det mange bedrifter som har gjort, derfor er det sannsynlig at lønnsveksten i privat sektor kommer til å hente inn noe mer av prisveksten. Det skaper uro, sier Kvisvik.

– Det er veldig ugreit. Det vi så i 2020 var at likelønnsutviklingen gikk feil vei, og den er feil nok som den er. Det kan fort skje igjen. Det tåler vi ikke, sier hun.

Jan Olav Andersen, leder av El og IT Forbundet, som primært organiserer i privat sektor, ser ikke lyst på lønnsutviklingen.

– Vi må nok bare se i øynene at tallene kan bli ganske stygge, med reallønnsnedgang for ganske mange, sier han.

Han har forståelse for at det er uro blant offentlig ansatte.

– Det er ikke vanskelig å forstå at sykepleiere, lærere og andre har forventninger om å ta igjen etterslep. Neste års lønnsoppgjør tror jeg kan bli veldig krevende.

Svekker frontfaget

Både lærerne og sykepleierne, som er organisert i Unio, har vært i betente streiker for å presse opp lønna, uten å nå fram. De ble møtt med at deres krav ville bryte med frontfagsmodellen som sier at lønnsveksten i industrien skal legge ramma for alle andre. Klemet Rønning-Aaby i Unio mener det er stor forskjell på hvordan man forholder seg til de ulike sektorene.

– Skattepenger har blitt kastet etter privat næringsliv på en måte Dagens Næringsliv har kalt pervers, og inntektene renner inn til staten. Det er rart at investering i de som yter helse og utdanning til folk presses ned. Tilliten til systemet for lønnsdanning svekkes, sier han.

Han mener de som er tilhengere av frontfagsmodellen, må tenke på hvordan tilliten kan sikres.

– Hva mener du må til?

– Det må være lønn. Vi kan ikke ha kjøpekraftforverring i denne situasjonen, når varehandel, industri og finans går så det suser.

Må henge med

Mette Nord leder LOs største forbund, Fagforbundet, som organiserer svært mange offentlig ansatte. Hun sier til Klassekampen at de innser at det ligger an til reallønnsnedgang.

– Vi fikk en annen prisstigning enn forespeilet. Det er noe vi må ta med oss videre når vi planlegger lønnsoppgjøret i LO, i Fagforbundet og i LO Kommune, sier hun.

Nord slår fast at målet hennes fortsatt er å unngå reallønnsnedgang.

– Vårt mål er å sikre kjøpekraft. Vi har fortsatt den målsettingen. Så får vi se hva slags tall vi ender på.

– Kan det bli et gap mellom offentlig og privat sektor?

– Deler av privat sektor har gått så det griner, mens andre har ligget med brukket rygg. Men i snitt ligger det høyere enn det vi har fått i offentlig sektor. Det må vi ta med oss.

– Vil dere kreve å ta igjen noe av det tapte?

– Det vil alltid være et ønske for oss å få ramma i offentlig sektor opp, men jeg kan ikke si noe eksakt nå, sier Nord.

– Gjør dette debatten om frontfagsmodellen vanskeligere?

– Det øker presset, og det er en vanskelig debatt. Vi tåler ikke å være akterutseilt over tid.

Folk på møtet:

Kva forventningar har du til dei som forhandlar om statsbudsjettet?

Trygve Svensson, leiar for tankesmia Agenda:

– Eg håpar dei klarer å gjere Noreg meir rettferdig, grønare og med mindre skilnader, utan at det set kronekurs og andre ting i spel.

Stina Baarne Hassel, NTL Forsvar:

– At dei stoppar den pågåande privatiseringa av IKT i forsvarssektoren og satsar på å etablere ei sky-teneste for lagring av offentlege data. Det er heilt avgjerande for å sikre demokratisk kontroll over offentlege data, og at Forsvaret har eigen kompetanse til å forsvare seg mot cyberangrep og andre ikkje-militære i trugsmål.

Sissel Hallem, sekretær i LO Stat:

– Det viktigaste er at det no blir tida for å snu ulikskapsutviklinga. Det må innebere at dei i større grad må auke skattane for dei rike, og ta større grep for rettferdig grøn omstilling.

Grethe Thoresen, Norsk Lokomotivmannsforbund:

– Midlar knytt til vedlikehaldsettersleppet på jernbana skal auke med 1,1 milliardar kroner i forslaget frå regjeringa, 1,5 milliardar til gods. Vårt innspel var å auke med 100 millionar, og at ordninga blir langsiktig.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production