– Systemet har brutt sammen. For 15 år siden var det helt strigla: Da kom avregningene til samme tid hver vår.

Knut Reiersrud, gitarist og en ringrev i musikkbransjen, har utgitt på flere uavhengige plateselskap. Mye har endret seg de siste tiårene, sier han.

– Plateselskapene mener godt, men de har nok tatt seg vann over hodet. Det er morsommere å gi ut plater enn å se hvordan det gikk – særlig når det går dårlig.

Langt flere enn Reiersrud har opplevd at avregningene kommer treigt – eller ikke i det hele tatt.

I forrige uke skreiv Klassekampen om Susanna Wallumrød, som fikk et album destruert og slettet fra strømmetjenester av plateselskapet Grappa, etter at hun i ei tid hadde krevd mer detaljerte avregninger.

Grappas sjef vedgikk kontraktsbrudd, men mente det var for tidkrevende å sende avregninger til plater som «én nordmann» har hørt på «én gang».

– Bare tyskerne får det til

– Jeg har inntrykk av at jeg må slutte å mase, rett og slett fordi det ikke er kapasitet til å sørge for at vi får avregningene vi har krav på. Men jeg skulle gjerne hatt dem, sier Knut Reiersrud, som tror det handler om nedbemanning.

Det er mindre penger å hente på musikkutgivelser.

– Jeg har nesten hatt et litt komisk forhold til det, at det går stadig lengre tid før man får avregning, sier Reiersrud.

– Jeg veit at de som sitter på mastere, svetter noe sinnssykt fordi det er så ekstreme backlist-kataloger i norsk musikk.

Selv har Reiersrud også utgitt på tyske ACT Records.

– Det er bare tyskerne som får til det der, spøker han.

«En ukultur»

Jazzmusiker Ellen Andrea Wang har utgitt egne prosjekter på Grappa, Propeller og Jazzland og forteller at avregningene har kommet seint eller vært fraværende. Musikerne må mase for å få innsyn i økonomi, er hennes erfaring.

– Du må orke å sende den mailen, ta den kampen, sier Wang, som kaller det en ukultur i bransjen.

– For mange artister og musikere er det snakk om et livsverk hvor en kanskje har betalt alt av produksjonen på egen hånd.

Nå har hun signert med et amerikansk selskap.

– Det er mye å ta tak i. Det er en av grunnene til at jeg har valgt amerikansk plateselskap, sier Wang.

Også Pål Moddi Knutsen har utgitt på Propeller.

– Jeg er så heldig at vi faktisk får ganske gode avregninger. Men jeg veit at det har vært vanskelig for dem å holde tritt, sier Knutsen.

– Veldig mye er på gang

Dét kan Propeller-sjef Frithjof Hungnes bekrefte. Han vedgår at de har sendt ut avregninger for seint og dermed avveket fra kontrakter.

– Det må jeg innrømme. Men vi har alltid passet på at vi er à jour med utbetalinger til artistene, sier Hungnes.

Der store selskaper, som Universal, har egne distributører og systemer og dermed automatisert avregningene, må selskaper som Propeller sammenstille tall fra en rekke eksterne distributører.

– Dette er en gjennomgående utfordring, fordi det krever masse administrasjon. Vi er jo ildsjeler som brenner for helt andre ting, men dette er noe vi jobber kontinuerlig med i bransjen, sier Hungnes.

Nå er Propeller en av initiativtakerne til et samarbeid mellom plateselskaper for å utvikle felles løsninger for avregninger, forteller Hungnes.

– Små utgivelser skal ha akkurat samme service som våre store utgivelser. Arbeidsmengden er disproporsjonal, og vi må finne måter å effektivisere det på.

Karin Park startet sitt eget selskap etter flere år på andre selskaper, som MBO og Universals underetikett Waterfall.

– Jeg tror jeg har fått én avregning fra Waterfall etter kjempemye mas og diskusjoner. MBO fikk jeg aldri noen avregning fra, sier artisten.

Det var tidlig på 2000-tallet, og det var ikke fordi de skyldte henne penger, ifølge Park.

«Systemet har brutt sammen. For 15 år siden var det helt strigla»

— KNUT REIERSRUD, MUSIKER

– Men man vil jo se hva som kommer inn når det er snakk om tusenvis av solgte plater.

Park kaller påstanden om at det er tidkrevende for en «absurd problemstilling».

– Når man jobber med å selge andres produkt, må man kunne redegjøre for hvor mye man har solgt.

Også artist Åge Sten Nilsen valgte å starte opp selv etter å ha utgitt på andre selskaper.

– Selvgjort er velgjort, sier Nilsen, som kjenner seg igjen i Susanna Wallumrøds erfaringer med Grappa.

Nilsen utga plater på selskapet i 2017 og 2019 og sier han så langt ikke har sett en ordentlig avregning. Et års tid etter første plate spurte han etter informasjon om salget.

– Jeg fikk en enkel e-post hvor Helge Westbye [Grappa-sjef, red.anm.] skreiv hvor mange cd-er som var solgt og hvor mange streams plata hadde.

– Har du fått mer detaljerte avregninger fra andre?

– Jajaja, fra alle. Cosmos, Frontiers, Universal. Der får du en detaljert blekke hvert halvår, sier Nilsen.

Fra Grappa fikk han tilsendt et titall regneark da han etterspurte mer.

– Uten noen form for dokumentasjon. Det gir ikke meg som artist noen trygghet.

Ifølge Nilsen er det «bare tull» at avregninger tar for mye tid.

– Det er et ansvar de har. Jeg er sjokkert over hvordan de har agert. Dette er ikke god reklame for en platebransje som sliter tungt, sier Nilsen.

Like avregninger i 40 år

«Grappa Musikkforlag har gjennom 40 år en katalog på 4000 album. Vi avregner hundrevis av rettighetshavere hvert år og betaler ut hundre tusen i royalties hvert år», skriver Helge Westbye til Klassekampen og forteller at Grappa har en god dialog med deres samarbeidspartnere.

«Åge Sten Nilsen har mottatt avregninger (…). Både Åge Sten Nilsen og Susanna Wallumrød mener våre avregninger ikke er informative nok», bekrefter Westbye, som selv mener Grappas avregninger er mer informative enn dem Åge Sten Nilsen viste til.

«Vi har brukt de samme avregningene i 40 år og får alltid skryt for at de er informative og enkle å lese.»

Det har ikke lyktes Klassekampen å komme i kontakt med Jazzland Records.