- At pengene sitter løst når sjefer skal avlønnes, mens kista er tilnærmet bunnskrapt når den gjengse arbeidstaker krever noe, har vi etter hvert vent oss til. Likevel er lønnsfesten på toppen av de statseide selskapene så himmelropende urettferdig at vi må gni oss i øynene. Staten er eier i 70 selskaper, og i 52 av dem får administrerende direktør høyere lønn enn statsministerens 1,7 millioner kroner i året. Ikke bare får de mer; lukrative pensjonsavtaler og bonusordninger gjør at flere av topplederne mangedobler statsministerlønna. DNB, Equinor, Yara International, Telenor og Kongsberggruppen bruker til sammen nesten 50 millioner kroner i året på sine fem konsernsjefer. Legg til gullkantede pensjonsavtaler, og summen kom i 2020 opp i 66,9 millioner kroner. Toppsjefen i Posten hadde i fjor en inntekt på nesten seks millioner kroner, mens lederen for det som en gang het NSB, i dag Vygruppen, tjener nesten fem millioner kroner per år.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Nå er det i Skandinavia det er spennende å følge venstresida.
Vårt eget fyrtårn
Fokus
De siste par tiårene har en rekke fyrtårn for den radikale venstresida i Europa lyst sterkt for så å dimmes kraftig (eksempler er Syriza, Podemos og Labour under Jeremy Corbyn). Det betyr ikke at situasjonen nå er håpløs, men det er kanskje på tide å finne nye inspirasjonskilder. Akkurat nå trenger vi ikke å dra langt for å finne det. Både i Sverige, Danmark og Norge er det nå sosialdemokratiske mindretallsregjeringer med sterke partier i vekst til venstre for seg. Denne høsten er det flere muligheter til å se om slagkrafta i disse partiene kan dra sosialdemokratiet til venstre.