Hvor mange av oss, og aller mest da vi var barn, har ikke dagdrømt om å møte en av foreldrene våre da de selv var små? Først er det ubegripelig at de voksne også har hatt ennå ikke utvokste kropper, at også de stampet usikkert og undrende rundt, utlevert til sine voksne. Med tid og stunder blir tanken fjernere, blusser liksom bare opp nå og da.