- Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte tirsdag regjeringens tiltredelseserklæring for Stortinget. Han sa at regjeringen skal flytte makt til vanlige folk og utvikle hele Norge. «‘Vanlige folk’, ‘hele landet’ og ‘nær folk’ er soundtracket til Støre-regjeringen, men høres allerede ut som en landeplage», skriver VGs Tone Sofie Aglen. Nå som valget er over og det virkelig regjeringsarbeidet begynner, bør Støre legge bort «klisjeene», hevder hun og tar seg allerede i å savne «den gode, gamle» Støre. I likhet med flere journalister har hun problemer med å forstå hva «vanlige folk» betyr. «Hvem i alle dager er de vanlige folkene?» spør hun. Men er det virkelig så vanskelig, eller gjør noen seg dummere enn de er? «Vanlige folk» uttrykker det samme som det engelske «common people» – en betegnelse på allmuen, da i motsetning til samfunnets overklasse og økonomiske elite. Problemet ved begrepet ligger kanskje i at det inneholder en erkjennelse av at vi lever i et samfunn med klasseforskjeller, der folk, avhengig av hvor de står, har ulike interesser. Å senke skatten for inntekter under 700.000 kroner og skjerpe den for de rikeste, er en erkjennelse av disse forskjellene.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Hvem skal vi høre på i spørsmål om bolig- og byutvikling?
Et klassespørsmål
Fokus
Etter at Ninthu Paramalingam for noen år siden engasjerte seg i Redusér husleia, har hun blitt invitert til flere boligdebatter. I en kronikk i VG i går beskriver hun en i Bergen som foregikk ganske oppskriftsmessig. En økonomiprofessor sa at det ikke var en menneskerett å bo innenfor ring 2, og forklarte hvordan markedet fungerer. «Hvorfor hadde han mer rett til å sitte der i samtalen enn en kommunal leietaker, en ung voksen uten tilgang til egenkapital eller en singelmor som sliter med husleien», spør Paramalingam, som er en av dem som ikke har råd til å bo i nabolaget de vokste opp i.