Stortinget

DISSE SKAL STYRE NORGE

Slik er bakgrunnen til de 169 representantene som samles på Stortinget i dag:

Pål Hellesnes (tekst) og Magne Mellem Enoksen (grafikk)

I dag samles 169 personer på Løvebakken for den høytidelige åpningen av det 166. storting. Men hvem er det som møter opp i stortingssalen? Den gjennomsnittlige stortingsrepresentanten er en 46 år gammel mann med 3,5 års høyere utdanning.

Men gjennomsnitt kan tilsløre like mye som beskrive. Den yngste på Stortinget, Arbeiderpartiets Åse Kristin Ask Bakke, er 25 år. Den eldste, Fremskrittpartiets Carl I. Hagen, er 77.

Representantene skal representere folket. Derfor er det interessant å se i hvor stor grad de som har blitt valgt, er som folk flest. Hva slags yrker har de? Hva slags og hvor lang utdanning? Hvordan ligger de an økonomisk?

På disse sidene kan du se hva vi fant. Vi har innhentet opplysninger fra skattelistene for 2019, og skaffet informasjon om representantenes yrkes- og utdanningsbakgrunn.

Vi har tatt utgangspunkt i de som er valgt inn på Stortinget. Derfor er også Erna Solberg (H), som fram til i morgen er statsminister, med. Det er også Jonas Gahr Støre, selv om han kommer til å erstattes av en vararepresentant snart, når han inntar Statsministerens kontor.

Vi har også brutt ned informasjonen på de ulike partigruppene, for å synliggjøre om det er store forskjeller.

Det er det, men samtidig har noen av forskjellene åpenbare grunner. For eksempel var alle Krfs tre representanter statsråder i 2019, dermed kommer de ut med den høyeste snittinntekten. Samme faktor drar Høyres snittinntekt opp. Mens Rødts gruppe på åtte består av sju nykommere, noe som drar snittinntekten ned.

Les videre på de neste sidene.

palh@klassekampen.no

Stortinget

Det er ingen doktor i salen

Pål Hellesnes (tekst) og Magne Mellem Enoksen (grafikk)

Den gjennomsnittlige stortingsrepresentanten har 3,2 års høyere utdanning. Den største utdanningsgruppa på Stortinget er de med universitets- eller høyskoleutdanning på lavere grad, det vil si inntil fire år. Hele 47 prosent av Stortinget er i den kategorien. Legger vi til de 36 prosentene med mastergrad eller hovedfag, er vi oppe i 83 prosent av salen. Bare 16,6 prosent av representantene har utdanning kun på videregåendenivå.

I folket er det nesten omvendt. De som har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå, utgjør 64,8 prosent, nesten to av tre.

Men på ett utdanningsnivå kommer Stortinget til kort: Ingen stortingsrepresentanter har doktorgrad. Det har 1,1 prosent av folket. Den som kommer nærmest, er fersk representant for Rødt fra Hordaland, Sofie Marhaug.

– Stortinget bør speile befolkningen, og det er ikke så mange med doktorgrad. Du trenger ikke doktorgrad for å sitte på Stortinget. Det er en bra ting med Norge, sier hun til Klassekampen.

Selv tar hun nå permisjon fra å være doktorgradsstipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun jobber med et prosjekt om Franz Kafka og nyere psykoanalytisk litteraturteori.

– Men jeg har ikke vært så flink til å jobbe med det under valgkampen, innrømmer hun.

– Er det vanskelig å kombinere en akademisk karriere med å være politiker?

– Sikkert. På ett tidspunkt må du bestemme deg for hva du skal bruke tid på. Det er stor konkurranse i akademia. Du må bruke mye tid på det. I en periode gjorde jeg også det. Slik kan det ligne på politikk.

– Gir din akademiske bakgrunn deg noe du kan bruke på Stortinget?

– Jeg håper jeg kan ta med meg respekten for akademisk ytringsfrihet. Men det er like verdifullt at jeg har lært om midlertidighet i akademia og deltidsstillinger, og det jeg har lært ved å være fagorganisert i NTL. Også fagutdanninger fra videregående gir god bakgrunn. Det er kanskje de med det som det er størst mangel av på Stortinget.