Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Klimatoppmøtet i Glasgow nærmer segStor spenning knyttet til Kina og Xi Jinpings rolle

Satser på bonus fra Beijing

KRAFTTAK: Vannkraftstasjonen Baihetan er 289 meter høy og befinner seg i Zhaotong i Yunnan-provinsen sørvest i Kina. For at verden skal lykkes i unngå 1,5 grader oppvarming, må store utslippsland som Kina få fortgang i planene om å skifte ut fossil energi med fornybar. FOTO: CHINA OUT, CNS/AFP/NTB

GRØNT HÅP: Det internasjonale energibyrået, Al Gore og forskere på kinesisk klimapolitikk deler et forsiktig håp: At Kina vil overraske verden på klimatoppmøtet i Glasgow.

«Kina kan overraske verden i Glasgow».

Det sa USAs tidligere visepresident Al Gore tidligere denne uka, bare noen uker før klimatoppmøtet COP26 skal avholdes i den skotske hovedstaden.

Mange har lave forventninger til møtet. Men Gore, som sammen med FN i 2007 vant Nobels fredspris for klimainnsatsen sin, håper og tror at Kina – som har verdens største utslipp av CO2 – kan dukke opp med en positiv overraskelse.

Gore tror Kina kan ende med å skyve de nasjonale utslippsmålene sine fram i tid og dermed gjøre klimamålene fra Parisavtalen i 2015 mer oppnåelige.

Kristin Halvorsen, direktør for Cicero Senter for klimaforskning, håper Gore får rett i spådommene sine.

– Det vil være veldig oppmuntrende og gi nytt driv til den internasjonale klimainnsatsen, sier hun.

IEA: Xi har evnen

Halvorsen, som tidligere har vært finansminister i Norge, ble i juni nestleder i China Council (CCICED), et internasjonalt råd for samarbeid med Kina om miljø- og klimaspørsmål.

– Hvis Kina lykkes i den grønne omstillingen, så lykkes verden, sier hun.

Rådet består av høytstående representanter for den kinesiske regjeringen og internasjonale representanter fra blant annet Norge.

I september deltok Halvorsen på sin første samling, via videolink.

– Hvilke spørsmål dominerte?

– De viktigste innspillene var å understreke hvor store forventningene er til hva Kina melder inn i Glasgow, hvor viktig deres posisjon er internasjonalt, sier hun.

Halvorsen peker på at overraskelsen Gore håper på, nylig fikk drahjelp av Det internasjonale energibyrået (IEA).

Forrige uke publiserte byrået en rapport med det de selv kaller «virkelig oppløftende nyheter» – at Kina har evne til å «oppnå enda raskere» overgang til rein energi enn det president Xi Jinping foreløpig har lagt opp til.

I 2020 kunngjorde Xi at Kinas utslipp skal synke innen 2030 og deretter kuttes til null innen 2060.

Ifølge IEA har imidlertid Kina evnen til å nå slike mål enda tidligere. Det første målet kan skyves fram til 2025, og Kina kan oppnå karbonnøytralitet «godt innen 2060», heter det i IEA-rapporten.

Dette vil ifølge rapporten «resultere i større sosiale og økonomiske fordeler for Kina» og «øke verdens sjanser til å begrense økning i globale temperaturer til 1,5 grader».

Bidens hule klang

Gørild Heggelund er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, har bodd 17 år i Kina og spesialisert seg på kinesisk klimapolitikk. Hun har også bakgrunn som klimarådgiver i FN, der hun så deler av Kinas klimadiplomati i praksis.

Heggelund sier at hun ikke ser bort fra at Gores spådom om å skyve fram Kinas utslippsmål kan slå til i Glasgow.

– Når Kina setter seg mål, vil de være helt sikre på å nå dem. Det betyr at målene ofte kan nås tidligere enn myndighetene først har lagt opp til.

Klimaforhandlingene kompliseres av den geopolitiske striden mellom USA og Kina.

«Hvis Kina lykkes i den grønne omstillingen, så lykkes verden»

KRISTIN HALVORSEN, DIREKTØR FOR CICERO-SENTERET

Biden og hans klimaforhandler John Kerry, som har tatt USA tilbake til klimabordet etter Donald Trump, har også opprettholdt USAs mer aggressive posisjon overfor Beijing.

Samtidig står Bidens allerede amputerte investeringspakke – som skal finansiere klimatiltakene hans i USA – fast i Kongressen, som følge av motstand fra Bidens egne høyreorienterte kollegaer.

Det er ennå ikke kjent om Xi kommer til Glasgow. Ifølge Heggelund spekulerer noen analytikere i at Kina vil bruke klimatoppmøtet som forhandlingskort også på andre områder hvor det har vært trøbbel mellom USA og Kina, som i spørsmål om handel og teknologi.

Samtidig ønsker Kina å bli sett som en ansvarlig og viktig aktør i klimaforhandlinger.

Sammen med ikke minst EU «holdt Kina fortet» i den internasjonale klimaprosessen da Donald Trump trakk USA ut av Parisavtalen i 2017.

– Det er jo veldig bra at USA er tilbake, det synes Kina også, og de vil ha til et samarbeid. Men kineserne synes det lyder litt hult når USA plutselig skal ta på seg lederrolla og fortelle andre hva de må gjøre, sier Heggelund.

Vil ikke at Shanghai synker

Hun peker på at Kina har stor egeninteresse av å bekjempe klimaendringene. På møtet i Glasgow er rike lands finansiering av klimatilpasning i fattigere land ventet å bli en av de store sakene.

– Kina er også veldig opptatt av klimatilpasning. I sommer var det store flommer, og Shanghai og den regionen er landets rikeste og ligger samtidig geografisk veldig dårlig an med tanke på stigende havnivå og ekstremvær, sier Heggelund.

Kinesiske myndigheter jobber nå med en stor rapport som vurderer klimatruslene Kina står overfor.

Slik fare er ifølge Heggelund Kinas viktigste motivasjon for å få til et grønt skifte, like etter den utbredte luftforurensningen i kinesiske byer.

– Dette er ikke noe USA eller andre land trenger å fortelle Kina. Kineserne vet alt dette veldig godt selv og vil gjøre noe med det, sier Heggelund.

Hun sier at Kina «står midt i et forsøk på en energirevolusjon, der de skal gå fra fossil til fornybar energi».

Gjennom femårsplanene sine har Kina allerede blitt verdens største produsent og utvikler av fornybar energi og elektriske kjøretøy.

Kinas kullkrise

Men Kinas veksteventyr er ennå i hovedsak bygd på kull. Rundt 60 prosent av all energi i Kina er kullbasert.

Tidligere i år sa Xi at Kinas kullforbruk skal kuttes etter 2025, og han har skrudd opp presset på landets kullindustri.

På FNs generalforsamling i september lovet han å stanse finansieringen av utenlandske kullfabrikker.

– Dette er et veldig gledelig signal, sier Kristin Halvorsen og legger til:

– Kinas store utfordring er likevel fortsatt å konkretisere hvordan kullet skal få en mindre plass på hjemmebane.

Kina-forsker Heggelund forteller at kullreguleringer fra Beijing møter motstand ute i provinsene, ikke minst de som produserer og forbruker mest kull og fra aktører som har tjent seg rike på kull.

Den siste tida har en rekke av Kinas kulldominerte provinser opplevd stor mangel på elektrisitet, ikke minst som følge av skyhøye kullpriser.

Heggelund forklarer at enkelte skylder kullmangelen på Beijings grønne plan. Miljø- og klimabevegelsen mener energikrisa tvert imot viser hvor avgjørende det er å øke tilgangen på fornybar energi.

Retting 14. oktober: Opprinnelig sto det at Kina ifølge Heggelund bruker klimatoppmøtet «som forhandlingskort også inn i andre dragkamper med USA, som i Hongkong, Taiwan og Sørkinahavet.» Heggelund presiserer imidlertid at Kinas bruk av klima som forhandlingskort er spekulasjoner fra andre analytikere, og at dette først og fremst gjelder i spørsmål om handel og teknologi. Heggelunds utsagn er derfor endret til: «Ifølge Heggelund spekulerer noen analytikere i at Kina vil bruke klimatoppmøtet som forhandlingskort også på andre områder hvor det har vært trøbbel mellom USA og Kina, som i spørsmål om handel og teknologi.»

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production