I boka «Sjokkdoktrinen» beskriver Naomi Klein hvordan nasjonale kriser utnyttes til å gjennomføre kontroversielle og ofte upopulære samfunnsendringer. Klein peker i særdeleshet på markedsliberalistiske reformer, men også imperialistiske framrykk skjer ofte etter naturkatastrofer eller terroraksjoner. Angrepet 11. september 2001 var en slik hendelse, så grusom, ondsinnet og storslått at en rekke handlingsalternativer plutselig ble mulige. 3000 var døde mennesker, begravd i ruiner midt i finansdistriktet på Manhattan. Ingen av USAs allierte satte seg ned for å diskutere om det svaret som kom, var i tråd med folkeretten og Natos artikkel fem, som sier at et angrep på et Nato-land er et angrep på alle. Folkeretten åpner for at et land kan besvare et militært angrep fra en annen stat med militær makt. Men angrepet 11. september var planlagt og utført av en terroristgruppe. Hva hadde skjedd hvis vi den gang hadde sett terroren som en kriminell handling og agert deretter?
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Hvorfor trodde mediene at USA gikk til krig for demokratiet?
Tida er inne for å trekke konklusjoner.
Åsa Linderborg, seniorreporter i Aftonbladet
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM
I dag er det 20 år siden 11. september, en av verdenshistoriens viktigste vendepunkter. Angrepet og gjengjeldelsen definerer vår tid. Allerede i 2008 gikk Barack Obama til valg på løftet om å avslutte den håpløse og meningsløse krigen. Det motsatte skjedde. Donald Trump lovet det samme og begynte på noe Joe Biden til slutt realiserte, med ordene: «Ingen president skal måtte arve denne krigen etter meg.»
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.