Et merkelig snakkepunkt har begynt å spre seg blant kommentatorer og miljøengasjerte partier: MDGs krav om stopp i oljeleting betyr at vi ikke kan få noen innflytelse over miljøpolitikken. Noe overraskende hevder også Rødt-leder Bjørnar Moxnes at MDG kan havne på sidelinja fordi vi tydelig sier at vi ikke kan akseptere mer oljeleting. Dermed sender han også et tydelig signal til Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at Rødt er klare for å kapitulere i et av sine viktigste klimaløfter.

Dette er oppsiktsvekkende. Mener Moxnes at FN har plassert seg selv på gangen når de ber oss om å slutte med oljeleting? Er Det internasjonale energibyrået for urealistiske når de sier det samme?

MDG mener det er alt for tidlig å heise det hvite flagget overfor de grå partiene. Realiteten er denne: hvis partiene som i dag sier nei til ny oljeleting står fast ved dette kravet etter valget, er seieren innenfor rekkevidde.

I 2017 gikk både SV og Venstre ut med et ultimatum mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja før valget. Venstre stilte ultimatum om dette allererede i 2004. Takket være partienes kompromissløse holdning, ble LoVeSe reddet i fire stortingsperioder, før saken i praksis ble lagt død etter at Ap snudde i saken på sitt landsmøte i 2018.

Dessverre har miljøbevegelsen liten tid til å hvile på laurbærene. De siste årene har advarslene mot fossil energibruk bare økt i styrke. Tanken om at vi ikke bare skal fortsette oljeutvinningen, men at vi skal bruke milliarder på å forlenge den så mye som mulig, burde fremstå som utenkelig i lys av de nylige advarslene fra FN og IEA.

Et nytt oljefelt som oppdages i dag, er kanskje ikke i drift før om 10-15 år. Deretter kan et drivverdig felt utvinne olje i kanskje 40 år, dersom det er lønnsomt. Tilhengere av ytterligere oljeleting sier altså at Norge skal fortsette å utvinne olje langt inn i 2070-tallet. Dette på tross av at verden må bli fossilfri innen 2050. Regnestykket går ikke opp.

MDG har gjort det klart at vi ikke kan støtte en regjering som ignorerer FNs og IEAs advarsler. Vi går ut fra at Solberg og Støre ikke ønsker å stille ultimatum for mer oljeleting. Vi tror heller ikke at partiene som lover velgerne å stanse mer leting, er villige til å kapitulere rett etter valget. Men hvis disse partiene nå signaliserer noe annet, er det noe velgerne bør merke seg.

Det er nå avgjørende at alle partier som kaller seg selv miljøpartier ikke gir opp kampen mot nye letetillatelser før valget er avholdt, eller begynner å fortelle Arbeiderpartiet og Høyre hvordan de kan bestikke oss for å få lyse ut enda flere oljefelter.

De miljøengasjerte partiene konkurrerer med hverandre. Men i dette spørsmålet er det kun samhold rundt felles tydelige krav som kan gi seier. Derfor kommer MDG til å gjenta de samme spørsmålene fram til valgdagen: Er SV, Rødt, Venstre og KrF villige til å støtte en regjering som ignorerer klimaforskernes «kode rød», og IEAs skarpe advarsler? Er Støre og Solberg villige til å sette regjeringsmakten på spill for å lete etter mer fossil energi mens vi allerede har funnet mye mer enn vi tåler?

Betyr MDGs oljeultimatum at vi ikke er opptatt av annen politikk? Nei. Det betyr bare at vi mestrer politikkens kanskje viktigste kunst: prioriteringer.