Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Når det offentlige skal bygge, er det penga som rår. Det lønner seg sjelden, mener Deichman-arkitektene:

Bråk blant bokhyllene

MØBELSTRID: Alt var ikke fryd og gammen da Deichmans nye hovedbibliotek i Oslo ble bygget. Arkitektene Einar Hagem og Marius Mowe forteller at de var uenige med interiørarkitektene blant annet om valget av bokhyller.

Først halvannet år etter at arkitektene begynte å tegne nye Deichman bibliotek, kom interiørarkitektene på banen. Sånt blir det bråk av, mener Einar Hagem.

«Jo flere kokker, desto mer søl». Slik lød kunstner Marthe Elise Stramruds dom over Munchmuseets takbar i lørdagens Klassekampen. Fire interiør- og arkitektfirmaer hadde «herjet» inne på museet – og resultatet var rotete og usammenhengende, mente Stramrud.

Men Munchmuseet er ikke det eneste store bygget som tilsynelatende har strevd med samarbeidet om interiøret. Det er et bransjeproblem, skal vi tro arkitektene bak det nye Deichman-biblioteket i Bjørvika.

– Det er et av våre ankepunkter mot denne prosessen: Byggherre prøver bevisst å splitte arkitekter og interiørarkitekter, sier Einar Hagem fra arkitektfirmaet Lund Hagem.

På Filipstadkaia i Oslo deler han kontor med Marius Mowes firma Atelier Oslo. Sammen tegnet de biblioteket som åpnet i fjor.

Fikk ikke samarbeide fritt

Arkitektene hadde allerede jobbet på prosjektet i halvannet år da Oslo kommune hyret inn interiørarkitekter.

– Når det er sånne delte entrepriser, begynner man med det som skal i gang først. Man starter bakfra: Når skal bygget være ferdig, og hvor lang tid tar det å få levert de bordene? Da er det ikke koordineringen, men framdrifta som er i førersetet, sier Marius Mowe.

– Det er økonomi det handler om. Men det er ikke sikkert det er økonomisk lurt.

Oslo kommunes foretak Kultur- og idrettsbygg Oslo KF var prosjektleder for byggingen. Bare under møter ledet av dem, hadde arkitektene muligheten til å samarbeide med interiørarkitektene.

– Prosjektledelsen ønsker ofte ikke at interiørarkitekter og arkitekter snakker sammen og får nye ideer, i et forsøk på å begrense antall diskusjoner. De er opptatt av framdrifta, sier Mowe.

– Var det til hinder for arbeidet?

– Det var i alle fall ikke optimalt. Både interiørarkitekter og arkitekter er opptatt av helheten og vet at vi må kjenne til hverandres arbeid for at det ikke skal glippe, sier Einar Hagem.

Kranglet om hyller

Når interiørarkitektene kommer inn seint, bygger det oppunder gamle myter om mistenksomhet og uenighet fagene imellom, mener Mowe. Klisjeen er at interiørarkitektene skal «pynte» på resultatet.

– Arkitektene har eierskap til løsningene, og så kommer det inn nye formgivere som naturligvis vil sette sitt preg på det. På Deichman var det i lang tid ganske mye vi var uenige om, sier Hagem.

En av stridene sto om bokhyller. Arkitektene ville bevare romfølelsen med lave hyller, mens interiørarkitektene ønsket seg mer gulvplass og ville bygge i høyden.

– Ville resultatet blitt bedre om interiørarkitektene kom inn tidligere?

– Ja, det hadde korta ned prosessen og kanskje også gitt et bedre resultat, sier Mowe.

Nå har de kompromisset – det gikk bedre enn de fryktet.

– Vi er veldig fornøyde med interiørarkitektene og resultatet, sier Hagem.

– Mange vil gjøre vår jobb

Det var Scenario Interiørarkitekter som designet både fast og løst inventar til Deichman Bjørvika. Ifølge daglig leder Linda Steen varierer det hvor tidlig interiørarkitektene blir engasjert.

– Arkitektene har et viktig poeng. Men det har vært en positiv utvikling de siste årene, sier Steen.

– Kunne prosessen og resultatet blitt bedre om dere var med tidligere?

– Både ja og nei – det tar noe tid før rammebetingelsene vi jobber med, er på plass. Men jeg synes absolutt at konkurransen skulle kommet tidligere, slik at dialogen vår kunne startet før, sier Steen.

«På Deichman var det i lang tid ganske mye vi var uenige om»

EINAR HAGEM, ARKITEKT

Hun er i tvil om myten om at interiørarkitekten kun «pynter på resultatet», er relevant.

– For meg er det litt historie. Før var det mange prosjekter hvor vi ble sånne «pyntedamer», men nå begynner det å bli betydelig høyere kunnskap om hva vi kan bidra med, sier Steen.

– Det må sies at vi fikk et veldig godt samarbeid. Men det er mange arkitekter som gjerne vil gjøre vår jobb selv. Lund Hagem og Atelier Oslo ville jo også det.

– Veldig tungrodd

Ellen Ledsten er interiørarkitekt i Ledsten Arkitektur, som sto bak interiøret i den ombygde Mills majones-fabrikken i Oslo. Der var interiørarkitektene med fra start, og resultatet har fått mye skryt.

Ifølge henne har byggebransjen i Norge nærmest umerkelig glidd over i totalentrepriseformen der byggherren bruker en entreprenør heller enn å ha koll på alle oppdragstakerne selv – da kan de forholde seg til én fast pris.

– Jeg vet ikke hvor vanlig det var med så stramme totalentrepriser før, der arkitekter og interiørarkitekter knapt nok får lov til å snakke sammen. Nå skal alt foregå i styrte møter mellom alle parter. Det er veldig tungrodd, sier Ledsten.

– Mye dårlig arkitektur kan skyldes denne ugunstige arbeidsformen, men det er ingen som vil fortelle om problemene. Kontorene kan miste millionkontrakter på å være kritiske til entreprenør og byggherres prosjektstyring.

Ledsten ser også at det er vanlig i store statlige og kommunale kulturbygg at prosessen deles i delprosjekter.

– Operaen er et moteksempel. Der var arkitektene og interiørarkitektene i samme firma, Snøhetta, og man ser en veldig klar sammenheng mellom eksteriør og interiør.

«Spiller på lag»

Håkon Berg Jensen, kommunikasjonsrådgiver for Oslobygg KF (tidligere Kultur- og idrettsbygg), skriver til Klassekampen at det er viktig for dem å tilrettelegge for gode prosesser og et godt samarbeid med alle fagdisiplinene.

«Deichman Bjørvika er et enestående og unikt bygg i norsk sammenheng. Byggeprosjektet har fordret gode forankrede prosesser og samarbeid. Det gjelder ikke minst mellom arkitekt, interiørarkitekt og brukerne av bygget. Vår opplevelse er at prosessen mellom arkitekt og interiørarkitekt har vært god gjennom mange år, og det har vært særdeles viktig for å sikre at arkitektur og interiør spiller på lag sammen og utgjør en helhet i Deichman Bjørvika.»

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production