Havvind anses av mange som et potensielt nytt industrieventyr for Norge. Spesielt leverandørindustrien som i dag er tilknytta olje og gass, skal i framtida kunne bruke kompetansen sin i havvindnæringen.

Regjeringen har så langt åpnet to felt på norsk sokkel for havvind i stor skala: Utsira Nord, som ligger vest for Haugesund, og Sørlige Nordsjø II, på grensa til dansk sone.

I sommer har Olje- og energidepartementets forslag til veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs vært ute på høring.

I høringssvarene fra flere sentrale aktører som vil bygge ut vindkraft i Norge, argumenteres det for at regjeringen legger opp til et for lavt tempo i utbyggingen.

Klassekampen har derfor tatt en gjennomgang av havvindambisjonene til alle partiene på Stortinget før valget.

Spesielt blant de rødgrønne partiene legges det opp til vidt forskjellige planer.

Fra 0 GW til 30 GW

I den ene enden av vindkraftskalaen finner vi partiet Rødt. På landsmøtet sitt i mars vedtok de å si nei til all vindkraft «på land, i fjæra og til havs».

Partileder Bjørnar Moxnes trekker fram fiskerinæringen som årsak.

«Totalt 40.000 jobber er avhengige av fisken som fanges i norske havområder. Derfor går Rødt inn for et sterkt føre-var-prinsipp når det gjelder havvind», skriver Moxnes i en e-post til Klassekampen.

Han peker på at nesten alle områdene Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har pekt ut som aktuelle for havvind, har konflikter med fiskeriinteresser eller biologisk mangfold, inkludert Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Moxnes viser også til at Rødt har laget en egen kraftplan der man sikrer nok kraft i framtida uten vindkraft. I den andre enden av skalaen er MDG, som vil bygge ut 30 gigawatt (GW) samlet effekt vindkraft på norsk sokkel innen 2030. Dette tilsvarer cirka 2000 vindmøller. Stortingskandidat for partiet Rasmus Hansson mener det er fullt mulig å få til.

– Det er den størrelsesorden vi trenger og kan levere. Derfor synes vi det er riktig å sette den ambisjonen. Det er mulig, hvis vi vil, å kjøre en stor industriell satsing, der man bygger ut dette først og fremst på bunnfaste områder, med kopling til det europeiske strømnettet, sier Hansson.

Han legger til at det er viktig å gjøre miljøundersøkelser for å sikre at en så stor utbygging er miljømessig gjennomførbar.

– Er det i det hele tatt mulig å bygge ut så mye, så raskt, uten å krasje med for eksempel fiskeriinteresser?

– Fiskeriinteresser er et av hensynene som må avklares. Der kan det være både positive og negative konsekvenser. For det er også slik at de områdene der dette er mest aktuelt, sliter med overfiske og ikke nødvendigvis vil ha vondt av at en del arealer får redusert fiskeribelastning. Det vil helle ikke næringen ha vondt av. Men det er en interessekonflikt som er reell, og som vi er helt åpen på, sier Hansson.

Ap og SV på 3 GW

Espen Barth Eide, energipolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, opplyser om at de for halvannet år siden tallfestet et mål om 3 GW innen 2030. Men siden utviklingen har gått såpass raskt, mener han målet nå bør være høyere.

– Det har skjedd innmari mye, både her hjemme og i Europa. Summen av det gjør at vårt mål, som var ambisiøst og realistisk, nok må oppjusteres, sier Eide.

Han vil ikke si konkret hvor mye høyere.

Klassekampen skreiv i går at flere i industrien og havvindbransjen er kritiske til regjeringens tempo i havvindsatsingen. Eide sier det er innspill han lytter til.

– For å få fart og vinne posisjoner så må vi ikke minst få opp farten på konsesjonsprosessene. Men vi må være ryddig og skikkelig, og alle må bli hørt, sier han.

Også SV har satt 3 GW som mål i 2030. Partiets finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski sier de gjerne blir med Ap på å heve ambisjonene.

– Vi er gjerne med på å heve ambisjonsnivået. Men det viktigste nå er å sette tydelige krav. Det næringen venter på, er krav og virkemidler, sier Kaski.

Hun vil at oljeselskapene selv stiller med finansiering, uten bruk av for eksempel Enova.

– Vi tar til orde for å få opp tempoet i havvindutbyggingen i Norge med å pålegge oljeselskapene å elektrifisere plattformer med havvind, sier Kaski.

Høyre: Vil satse blytungt

Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre, sier de vil satse tungt på flytende havvind. Men hun påpeker at Norge har vannkraft som gir kraftoverskudd i mange år framover.

– Det virker som man forsøker å overby hverandre på å produsere strøm. Dette handler ikke om strøm, det handler om satsing på industri og teknologiutvikling.

– Hva tenker du om at industrien frykter at man vil havne bakpå i det grønne skiftet?

– Vi tror ikke man vil det. Målet må være å åpne områder og satse på teknologiutvikling, ikke masseproduksjon i morgen. Vi driver ikke en kamp om å produsere mest mulig her. Men jeg er lydhør for at bransjen er utålmodig og vil satse mer. Det er viktig at vi er først ute med teknologien, sier Halle.

Norsk Industri har ikke satt noe kapasitetsmål for hvor mye havvindutbygging Norge bør realisere innen 2030, men de hadde håpet på at 3 GW var bygd ut på Sørlige Nordsjø II og 1,5 GW ble bygd ut på Utsira Nord innen 2030. «Det er etter 2030 og mot 2050 som det kan bli et større volum, med kanskje et potensiale for 30 GW», skriver bransjesjef Runar Rugtvedt i en e-post til Klassekampen.

Retting 31. august: Opprinnelig skreiv vi at de to feltene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II til sammen skal kunne produsere 4500 megawatt kraft, og at dette tilsvarer forbruket til 1000 husholdninger. Det riktige er at dette tilsvarer forbruket til én million husholdninger. Dette er nå rettet.