Å SANKE GULL
Jubilant: I sitt 70. år leker Cecilie Løveid fremdeles med litteraturen.

Det ville sikkert vært riktigere, mer i samsvar med kjernetemaer i denne samtalen, hvis Cecilie Løveid og jeg hadde møttes i Bergen, for eksempel på Elsesro, der hun bor i et gammelt hus tilhørende Gamle Bergen Museum. Eller i Kalfarveien, der hun tilbrakte de første åtte månedene av livet på et spedbarnshjem, eller i Løvstakkveien, en gang et arbeiderklassestrøk, der hun vokste opp hos sine besteforeldre. Eller på Mannsverk, der moren i noen år hadde en leilighet i den nybygde høyblokken, eller i Gørbitz gate, der hun slo seg ned med kjæresten Helge Rykkja og fikk sitt første barn, en jente, som syttenåring. Eller i Fyllingsdalen, der hun med egne ord var «enslig mor i blokkleilighet». Eller i Edvardsens gate, der hun bodde med Bjørn Ianke, som hun fikk sitt andre og tredje barn med, en gutt og en jente.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent