Den 18. november i 1971 nærmet en båt seg Søndre Bjørnsund. Da den la til kai i det lille fiskeværet på Romsdalskysten, var det ingen der for å ta imot båten. Det var ingen leikende barn i nærheten, ingen nysgjerrige blikk fra kjøkkenvinduene, og værets mange «ventebenker» – der mysende fiskere vanligvis hadde sittet og snakket om fisk og politikk, i påvente av godt arbeidsvær, var alle tomme. Menneskelydene var borte. Tilbake sto skrikende måker og ensomme katter.