”Jeg trigges av uventede lyder som brannalarmer, smell, skrik eller løpende føtter. Jeg håndterer ikke områder med mye folk, og har ikke vært på kino siden før terroren. [...] De siste fire årene har jeg følt på en nesten flau følelse hvis jeg nevner 22. juli. Jeg har kviet meg for å legge ut noe på selv datoen, påvirket av kommentarer som «Hvor lenge skal du melke kua?» eller «Er det ikke på tide å gå videre nå?»