Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Barne- og ungdomsbøkene som er skrevet om angrepet for ti år siden, kan telles på én hånd:

Hvem skal trøste knøttet?

LITE Å LENE SEG PÅ: Det finnes ikke mange barne- eller ungdomsbøker om 22. juli. Barnebokkritiker Guri Fjeldberg mener det er et stort behov for historiefortelling. ILLUSTRASJON: ELS COOLS, FRA BOKA «LA OSS SNAKKE OM 22. JULI» AV THOMAS J.R. MARTHINSEN, SOLUM BOKVENNEN

Flere store forlag har ikke utgitt én barne- eller ungdomsbok om 22. juli. Forlagene har et ansvar, mener redaktør i Solum Bokvennen.

– Det var et hull i markedet når det kom til bøker for barn og unge som omhandler 22. juli. Det ville vi gjerne fylle, forteller Janne Scavenius, redaktør i forlaget Solum Bokvennen.

Nylig utga forlaget boka «La oss snakke om 22. juli» av Thomas J.R. Marthinsen, som har som mål å besvare spørsmål barn og unge sitter inne med.

– Barn og unge får med seg så mye mer enn vi tror. I år vil vi ha et mediebilde som vier terroren for ti år siden mye oppmerksomhet. Da er det viktig at barna har bøker der de kan finne svar, og lære, sier Scavenius, som mener forlaget har et ansvar for å gi barn og unge litteratur om emnet.

En vanskelig oppgave

Mange av dem som ble drept dagen for ti år siden, var ungdommer. Men hvordan forteller man barn og ungdommer om det som skjedde på Utøya og i Regjeringskvartalet?

Den korte lista over forfattere som har forsøkt seg i bokformat, vitner om at det ikke er en enkel oppgave.

Klassekampen har spurt åtte norsk forlag om hvorvidt de har utgitt barne- og ungdomsbøker om terroren de siste ti årene. I tillegg til Solum Bokvennens utgivelse i år finnes:

  • «Det som står på spill» av Thomas Hylland Eriksen, Aschehoug (2012).
  • «Ubesvart anrop» av Nora Dåsnes, Aschehoug (2021).
  • «Min historie etter Utøya» av Cathrine Trønnes Lie, Vigmostad og Bjørke (2021).
  • «Det var en gang en sommer» av Vidar Kvalshaug, Gyldendal (2013).

Forlagene Cappelen Damm, Fontini, Mangschou og Samlaget, som alle utgir barne- og ungdomsbøker, er ikke på lista.

Forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm Ragnfrid Trohaug mener det er viktig å forklare barn terror, ekstremisme og terrorisme.

– Vår markering av 22. juli har vært å fokusere på utgivelser som berører rasisme og demokrati, sier hun.

Når er tida moden?

Petra J. Helgesen arbeider med å formidle bøker for barn og unge gjennom Foreningen Les. I 2013 skreiv hun en artikkel for Barnebokkritikk der hun tok opp mangelen på ungdomsbøker om terroren.

«Når er tida moden?» spurte hun. Da hadde det bare gått to år.

Illustrasjon av Els Cools fra boka «La oss snakke om 22. juli» av Thomas J.R. Marthinsen.

– Det ble for brutalt og for nært og for vanskelig å bearbeide så kjapt, sier Helgesen.

Åtte år seinere er mangelen fremdeles påfallende, mener hun.

– Du kan telle utgivelsene på én hånd.

Ifølge henne oppleves barne- og ungdomslitteratur raskere utdatert enn andre bøker.

– Når det har gått fem år, er det egentlig ikke aktuelt for den generasjonen lenger. 22. juli er en viktig hendelse for Norge, og en hendelse barn og unge bør få kjennskap til. Men nå, ti år etter, blir det på en helt annen måte enn det ville vært hvis noen skreiv for generasjonen det angikk.

– Hvilken betydning kunne det hatt om det kom litteratur kort tid etter? Forspilte vi en sjanse?

– Jeg tror det kunne ha hjulpet i bearbeidelsen. Det var en hel generasjon som var direkte eller sekundært berørt. Hvis man hadde klart å snakke om det litterært, hadde man kanskje også fått en større offentlig samtale og en generasjon som hadde vokst opp med den samtalen, sier Helgesen.

– I stedet har vi en generasjon som har vokst opp med at vi skal prøve ikke å snakke om det, sier hun.

«Det er noen grøfter her. Enten er det ikke sant nok, eller så blir det for underholdende»

GURI FJELDBERG, BARNEBOKKRITIKER

– Det handler om respekt

Barnebokkritiker Guri Fjeldberg mener det er enkelt å forklare berøringsangsten.

– Jeg tror det handler om en respekt for dem som var berørt, de skulle få fortelle sine historier først. De er også de som har de vondeste tingene å fortelle. Det er historier som er vanskelig å vise til barn som man vil skåne, sier hun.

Det er noen grøfter i dette landskapet, mener Fjeldberg.

– Enten er det ikke sant nok, eller så blir det for underholdende, sier hun.

– Hvis vi lager fiksjon, vil det straks kunne bli en krenkelse mot dem som var direkte berørt. Det ville ikke være korrekt nok, sant nok, tro nok mot virkeligheten.

Likevel mener Fjeldberg at tida nå er moden.

– Jeg har vært i klasserom på mellomtrinnet hvor det har vært barn som ikke har visst hvem ABB er. Da begynner vi å nærme oss et behov for historiefortelling, sier hun.

«Hvis man hadde klart å snakke om det litterært, hadde man kanskje også fått en større offentlig samtale»

PETRA J. HELGESEN, FORENINGEN LES

– En utforsking

Forfatter og kritiker Vidar Kvalshaug står bak en av de første bøkene om 22. juli for ungdom. I «Det var en gang en sommer» (2013) formidles den grusomme sommerdagen for barn ned til åtte år.

Da han skreiv boka, var annenhver avisforside dekket av tematikken, husker han.

– At man skulle snakke om det, var helt åpenbart. Men det var ingen som visste hvordan. Så dette var en utforsking av hvordan man skulle benevne det i tida da folk var totalt lamma.

Kvalshaug forteller at forlaget i utgangspunktet sa nei til prosjektet, fordi de mente det var for tidlig. Etter å ha skrevet to kapitler, ble likevel bokprosjektet realisert.

– Skolen hadde lite å hjelpe seg med i 2013. Det eneste som var, var noe materiell fra Utdanningsdirektoratet. Sånn sett ble boka ganske banebrytende.

Petra J. Helgesen tror det beskjedne antallet utgivelser har gjort at samtalen om emnet har blitt forsinka.

– Når du ikke har en åpen dialog fra start, hvordan åpner man den nå? Det ser ut til at vi kan få det til, men det blir annerledes ti år etter – mer som en bestefar som snakker om krigen.

– Allerede?

– For generasjonen som vokser opp nå, tror jeg det kan føles slik. Jeg underviste på videregående fram til i forfjor. Mange av dem manglet en forståelse av hva som egentlig foregikk, sier hun.

Helgesen klandrer ikke forlagene for mangelen på utgivelser. Men én oppfordring har hun:

– Hvis det sitter en ungdomsbokforfatter der og har en idé som handler om 22. juli, så skal han eller hun ikke være redd for å skrive den ut. Ungdom tåler det, sier hun.

– De er i en fase av livet hvor hver og en skal finne ut av seg sjøl. Det er tunge tak. De vil at det skal være alvorlig og viktig. Ungdom går på med nakken bøyd og er klar for å møte livet.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production