Under arbeiderbevegelsens lange marsj framover var det legeringen av faglige tillitsvalgte fra arbeidsplassene og sosialistiske intellektuelle fra mer borgerlige miljøer som i lag ledet den fram til et politisk gjennombrudd over store deler av den vestlige verden. I dag er de politiske partiene stort sett dominert av representanter for en sosialt ensartet og økonomisk velplassert utdanningsmiddelklasse. Dette er en betraktning som også gjelder for de fem partiene på rødgrønn side i Norge. Mon tro om ikke det over tid har svekket venstresidens evne til å ivareta vanlige folks interesser og behov?