Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Oljefondssjefen sier man har begrenset makt når man eier 1,5 prosent av verdens selskaper:

Snakker ned egen makt

ER DET MAKT I DE FOLDEDE HENDER? Nicolai Tangen vedgår at Oljefondet har en viss innflytelse, men han synes folk overvurderer fondets makt.

SJEF: Venstresida tar til orde for økt politisk styring av Oljefondet. Å tjene penger må komme først, mener oljefondssjef Nicolai Tangen.

Venstresida vil bruke Oljefondets finansielle muskler til å drive fram det grønne skiftet.

Arbeiderpartiet ønsker å spisse fondets klimaprofil og vil at det skal bli verdensledende på natur- og klimarisiko. Det kan bety et taktskifte etter valget.

– Vi tenker at Oljefondet er med på å påvirke verden, det vil si selskapene vi er investert i. Men samtidig tror jeg ikke man skal overvurdere hvilken makt vi har, sier oljefondssjef Nicolai Tangen.

I april kunngjorde Oljefondet at det hadde gjort sin første investering i grønn infrastruktur: 13,9 milliarder kroner i en havvindpark.

Vi kommer til å se mer slikt, forteller oljefondssjef Nicolai Tangen. Men at noe er grønt, er ikke et tilstrekkelig investeringsargument aleine.

– Det er pengene til det norske folk, det her, så vi kan ikke bare kaste det ut av vinduet, sier Tangen.

Oljefondet har vært inne i et par prosesser tidligere hvor det har endt uten investering.

– Så tenker vi at det kanskje er et par prosesser som starter opp etter sommeren, men det er ikke sånn at det plutselig kommer på plass ti avtaler om nye kjøp.

– Overvurderer makta

Tangen påpeker likevel at fondet har en viss innflytelse. I en verden med fragmentert eierskap, blir man gjerne lyttet til om man taler med klar stemme og tydelige prinsipper, bedyrer Tangen.

– Hvis vi tenker oss å stemme mot en lønnspakke til ledelsen i GE, altså General Electric, så vet ledelsen det fem dager i forkant. Eller hvis vi stemmer mot styret i Credit Suisse fordi vi mener de ikke er flinke nok. I den forstand er vi med på å bevege tingene, sier han.

– Synes du folk overvurderer makta deres?

– Jeg tenker kanskje at noen gjør det, ja.

– Hvem da?

– Vi eier under 1,5 prosent av selskapene i verden. Det er begrenset hvor mye makt du har når du kommer med 1,5 prosent. Man har innflytelse, men man skal ikke overvurdere makta heller.

– Er det politikere som overvurderer makta?

– Jeg tenker det kan være forskjellige grupperinger.

Grønnhet gjennomsyrer alt

Grønnhet spiller uansett en viktig rolle for oljefondssjefen.

– Det gjennomsyrer alt vi gjør, sier Tangen.

Bærekraft er en helt standard del av det analysearbeidet som gjøres i Oljefondet.

– Vi er kommet til en tid hvor forretningen din må være bærekraftig, ellers er det ikke noen bra investering.

Er det ikke bra nok, selger de seg ned.

– Vi har såkalte ESG-risikobaserte nedsalg, hvor vi selger oss ut av ting som vi mener ikke er bærekraftig. Og det siste vi gjør, er at vi har egne grønne investeringer.

ESG-kriteriene tar høyde for risiko som kommer av miljø- og klimapåvirkning, sosial profil og styringsrutiner. Oljefondet har også egne miljømandater.

– Med dem investerer vi i bedrifter som har teknologi som er med på å gjøre dette skiftet mulig, sier Tangen.

Disse er i dag begrenset til 2 prosent av fondets verdi.

– Må tjene penger

– Generelt så sier vi at det er viktig at fondet ikke har for mange politiske føringer, og at målet skal forbli å tjene penger.

– Hvorfor det?

– Fordi fondet har en viktig funksjon. Det skal være et generasjonsfond for framtidige generasjoner, og det skal være et reservefond. I fjor sto oljefondet for 25 prosent av statsbudsjettet, så det er viktig at vi har penger i det fondet.

– Så du vil advare mot å legge for mange politiske føringer?

– Det har vel styret og sentralbanksjefen også sagt. Vi har også sagt at så lenge politikerne er enige, så er det bra for oss, sier han og legger til at han uansett vil jobbe etter de målene politikerne har satt.

– Rikelig risikobudsjett

I en ansettelsesprosess som fikk enormt med oppmerksomhet, gikk Tangen til Oljefondet fra sitt eget hedgefond.

– Fordelen med å ha en hedgefondbakgrunn er at du ser på risiko på en litt annen måte. Det vi drev med var å skape avkastning med minst mulig risiko. I min tidligere jobb drev jeg med mindre risiko enn det oljefondet har, sier Tangen.

Oljefondet kan ikke bruke de mange finansielle instrumentene han kunne ta i bruk i sin tidligere jobb. Da trenger man en motpart, og den motparten finnes ikke når et fond er så stort som Oljefondet.

– Den første oljefondssjefen, Knut Kjær, har tatt til orde for at oljefondet burde kunne forvalte mer aktivt. Kunne du tjent mer penger for Norge med et slikt mandat?

Tangen ler.

– Nei, vi er godt fornøyde med mandatet vi har, vi. I mandatet står det hvordan vi skal investere, men vi er også gitt en risikoramme. Vi har et helt rikelig risikobudsjett til å gjøre det vi har lyst til.

– Så du får drive så aktivt som du vil?

– Ja , jeg er fornøyd med de rammene, sier Tangen.

Det viktigste han har tatt med seg fra sin gamle jobb er kanskje en utvidet verktøykasse til analysebiten. Særlig såkalt forensic accounting, eller etterforskende regnskapsanalyse, har vært viktig.

Tangen viser til det tyske selskapet Wirecard. Til tross for tilsynelatende pene regnskaper, kom det for omtrent et år siden fram at det manglet hele 1,9 milliarder euro på selskapets bankkonti.

– En av våre analytikere plukket opp at noe ikke var som det skulle. Det sparte vi noe sånt som 1,4 milliarder på. Der kommer vi til å legge inn flere ressurser for å få de råtne eplene ut av kurven, sier oljefondssjefen.

– Vi skal bruke risikobudsjettet mer til negativ selektering, slik at vi unngår å eie ting som ikke er bra.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production