Følgende merkelige situasjon oppsto under en debatt om ytringsfrihet og rasisme for noen år siden: En representant for den mer radikale delen av panelet hadde akkurat holdt innlegget sitt, der han gjentatte ganger viste til den marxistiske sosiologen og kulturteoretikeren Stuart Hall. Undertegnede var ordstyrer, og ga ordet videre til en representant for den mer liberale delen av panelet. Vedkommende plukket opp tråden fra forrige talers referanser til Stuart Hall. Trodde han, i alle fall. «Du nevnte John Stuart Mill», sa debattanten, og fortsatte med en utlegning inspirert av den klassiske liberalisten fra 1800-tallet.
Den ørlille misforståelsen, som var det nærmeste man kom slapstick på Litteraturhuset i Oslo, ble forbigått i stillhet. En strengere møteleder ville kanskje grepet inn og ryddet opp. Men det eneste jeg klarte å tenke på, var hvor treffende scenen var. Det var noe symbolsk i at den som på mange måter var etablissementets røst i panelet, ikke engang hadde registrert hva motstemmen sa. Tragikomedien blir enda tydeligere hvis man tar med i betraktningen at Stuart Hall, tenkeren som ble visket ut i rasismesamtalen til fordel for imperialisten John Stuart Mill, var en jamaikansk innvandrer i Storbritannia.
Er det ikke litt sånn den offentlige samtalen er iblant? Når noen utfordrer den liberale konsensusen, skjer gjerne en av tre ting: Det døve øret vendes til, innlegget blir feiltolket eller bevisst forvrengt.
Stuart Hall (1932–2014) skrev og snakket ikke bare om diskriminering basert på hudfarge og etnisitet, men også klasse, kjønn og kultur. Han så ikke på kulturen bare som et hierarki av smak, men som «levde erfaringer, tolkede erfaringer, definerte erfaringer». Og en stor del av disse erfaringene har vært retusjert vekk fra historien gjennom århundrene. Det gjaldt også de vestindiske migrantene Storbritannia inviterte til landet for å jobbe i etterkrigstida, på samme tid som Hall selv kom dit for å studere. Det var denne usynliggjøringen som blant annet motiverte Steve McQueen til å skape filmserien «Small Axe», som belyser og feirer denne innvandrergruppas kamper og kultur.
