Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Klarer du én, så klarer du tre

Kinesiske myndigheter ønsker flere barnefødsler. Kinas kvinner bremser.

EN, TO, TRE: Kina har i løpet av få år gått fra ettbarnspolitikk til å oppfordre folk til å få tre. Her tre kvinner med hvert sitt barn i Beijing i 2011. FOTO: FREDERIC J. BROWN, AFP/NTB FREDERIC J. BROWN

Kampen om når, om og hvor mange barn kvinner skal føde, tar tilsynelatende aldri slutt. Nå sist er det kinesiske myndigheter som 31. mai proklamerte at det ideelle antall barn per gifte par i folkerepublikken nå bør være tre. Oppjusteringen kommer få år etter at Kina erstattet ettbarnspolitikken, som ble innført i 1979, med tobarnspolitikk.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Med andre ord

Ap og Sp, ein perfekt storm?

Kva skjedde no, eigentleg? Reidar Almås om eit varsla distriktsopprør og det siste, store klestjuveriet i norsk politikk.

Reidar Almås, seniorforskar ved Ruralis, institutt for rural- og regionalforskning

FESJÅ PÅ FURUSET: Den mest markerte stigninga for Senterpartiet har skjedd frå september i 2020 til mars i år. Mest markant er framgangen i storbyane – Sp kan for første gong bli eit betydeleg byparti, skriv Reidar Almås. Her første-og andrekandidat i Oslo – Jan Bøhler og Bjørg Sandkjær, med Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum i bakgrunnen. FOTO: SIV DOLMEN Foto: Siv Dolmen

Distriktsopprøret som har slått inn over landet vårt er i høgste grad eit varsla opprør. Det er ein reaksjon på Erna Solbergs reformer på toppen av fleire tiår med økonomiske strukturendringar.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kronikk

Kvitteringsordning – nå!

I snart 30 år har vi diskutert om politiet bør loggføre «tilfeldige» kontroller. Nå er det på tide med handling.

Akhenaton de Leon, organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (Omod), Rahwa Tilahun Yohaness, African Student Association UiO (ASA) og Rossette Ruvimbo Chidindi, Africans Rising in Solidarity and Empowerment (ARISE)

KVITTERING, TAKK: Regjeringen har en historisk mulighet til å iverksette effektive tiltak som kan forebygge etnisk profilering, skriver kronikkforfatterne. Her fra Black lives matter-demonstrasjon i Oslo etter drapet på George Floyd in Minneapolis. Foto: Christopher Olssøn Christopher Olssøn

I 1993 satte Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (Omod) fenomenet «etnisk profilering» på den politiske dagsorden for første gang i Norge. Omod hadde da samlet inn over 5000 underskrifter fra personer som hadde opplevd både politi- og tollkontroll som «profilerende» og trakasserende. Disse underskriftene ble den gang overlevert til stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn