Tenk deg at du er statsminister i Norge. En dødelig sykdom med pandemisk styrke har nettopp kommet til landet. Du har sett bilder fra Kina, av kropper som ligger strødd gatene. Du aner ikke hvor mange som kommer til å dø i Norge. Du husker at du leste «Pesten» på gymnaset og forbanner at du ikke husker hvordan boka slutter. Og så, twisten som gjør historien riktig uhyggelig: Det finnes ingen PR-rådgivere.