Audun Mortensen

Assistenten

Roman

Flamme Forlag 2021, 294 sider

For en som bare har fulgt Audun Mortensens forfatterskap i sideblikket, ble jeg litt overrasket over å få en moderne arbeiderroman i fanget. Er ikke Mortensen en hipster med selvrefererende, konseptuelle innfall? Litt googling, en aktivitet jeg har en formening om at forekommer hyppig i forfatterskapet, viser at jeg vel rett og slett har tatt feil. Det konseptuelle er jo gjerne også politisk. Det sitter likevel litt inne å kalle «Assistenten» arbeiderlitteratur, og det har å gjøre med fordommer om en alvorstynget sjanger som fortsatt sliter med å finne sin moderne avstøpning. Denne romanen, lagt til Åslia Aktivitetsskole i utkanten av Oslo, minner kanskje mer om en Solstad-bok fra lærerværelset. Men den eksistensielle nerven Solstad får fram ved å plassere en nevrotisk hovedperson i et klasserom, blir her mer eksplisitt politisk. For vår duknakkede helt, AKS-assistenten Øyvind (30), begynner på lønnstrinn fem og en ettårskontrakt. Elevene på basen for fjerdetrinn har ikke innesko, fedre eller ro. De lurer på hvor mye mat de kan få, og synes ordet «garasje» er vanskelig når de spiller Alias. Rundt 90 prosent er minoritetsspråklige.