Første gang jeg så en skarabé, var hos en av familiens norske venner i nabolaget. Den godt voksne kvinnen var belest og bereist, og hun kunne fortelle timevis om sine besøk til favorittdestinasjonen Egypt. Derfra hadde hun tatt med seg en hel haug med ting som hun pyntet hjemmet med, inkludert skarabésmykker i alle mulige størrelser. Jeg husker fortsatt at kvinnen en dag la de lyseblå, billeformede amulettene i en rekke foran meg og sa at jeg kunne velge en som jeg kunne få beholde.