Tre firedeler av det samlede avisopplaget i Norge er nå kontrollert av enten Amedia, Schibsted eller Polaris Media, viser tall fra informasjonssentralen Medienorge.

Dersom Amedia lykkes med sitt nye framstøt om å kjøpe Nationen, vil lokalaviskonsernet øke sin andel til 30 prosent. Dermed vil de være jevnstore med Schibsted, som eier blant annet Aftenposten og VG.

Både Amedia og Polaris Media har vokst kraftig de siste årene. Bare siden 2017 har de to konsernene lagt til 20 nye aviser i porteføljene sine, skriver medieforsker Sigurd Høst i sin årlige rapport «Avisåret».

Men nå kan det bli bråstopp for nye oppkjøpsplaner, dersom de rødgrønne partiene kommer til makta etter høstens stortingsvalg. Senterpartiet, SV, Ap og Rødt sier alle at de er bekymret for at økt eierkonsentrasjon skal svekke mediemangfoldet.

De samme partiene vil vurdere å gjeninnføre en øvre grense for hvor mye en enkeltaktør kan eie av det norske avismarkedet. Fram til 2016 var denne på maksimalt 33 prosent av det godkjente opplaget.

Ap vil sette et tak

– Jeg mener en tredeling av mediemarkedet bør være et absolutt minimum. Logisk sett tilsier dette at det bør være en grense på 33 prosent, sier Trond Giske, mediepolitisk talsperson for Ap.

Han viser til at det i dag bare er konkurranselovens generelle bestemmelser om markedsdominans som eventuelt vil stå i veien dersom to av de tre gjenværende konsernene bestemmer seg for å slå seg sammen.

– Vi mener det må ligge en breiere vurdering til grunn enn de reint økonomiske, hvor det blir lagt større vekt på mediemangfoldet, sier Giske.

– Vi er ikke imot eierkonstellasjoner generelt, sier Olav Urbø i Senterpartiet, som er 1. vara til Stortinget og tidligere leder av Telemark Sp.

– Men med dagens situasjon befinner vi oss på en grense for hva mediemangfoldet kan tåle.

– Mener Sp at det bør tallfestes en øvre grense for eierskap?

– Ja. Vi har i dag tre mediekonsern, hvor to ligger på rundt 30 prosent, og det bør ikke gå særlig lenger enn dette. Det er grunn til bekymring når noen store konserner får dominere på et område som er så ufattelig viktig som presse- og avismangfold, sier Urbø.

Frykter ensretting

Amedia eier i dag 89 aviser og nettsteder som dekker 238 av landets kommuner. Amedias konsernsjef Anders Opdahl avviser at lokalavisenes egenart er truet som følge av konsernenes vekst. «Hvis avisene hadde ensrettede artikler, ville de blitt irrelevante. At vi deler kostnader på tekniske løsninger, gjør også at vi har råd til å ha flere journalister i arbeid», sa Opdahl til Klassekampen torsdag.

SVs mediepolitiske talsperson Freddy André Øvstegård mener likevel at det er problematiske sider ved mediekonsernenes vekst.

– Selv om redaksjonene er uavhengige, har styrene en viss innflytelse over utviklingen av avisene og hvilken profil de ønsker at mediehusene skal ha. Det er naivt å tro at eierskapet ikke har en påvirkning på medienes drift, sier Øvstegård.

Også SV vil sette begrensninger på hvor mye enkeltaktører kan eie av norske medier, men har ennå ikke landet på noe konkret.

– Det vil bli nødvendig med noe regulering for å ivareta mangfoldet når eierkonsentrasjonen er så stor som den er blitt. Samtidig er det en kjensgjerning at det er en styrke med sterke norske aktører som klarer å konkurrere mot de globale tekgigantene i det norske markedet. Innføring av begrensninger må utredes nøye og i grundig dialog med mediene selv.

Vil flytte ansvaret for tilsyn

Da Solberg-regjeringen fikk flertall på Stortinget for å oppheve medieeierskapsloven i 2016, var det Konkurransetilsynet som ble sittende igjen med ansvaret for å føre tilsyn med oppkjøp og sammenslåinger i mediebransjen.

Ap foreslo å innføre en egen bestemmelse i konkurranseloven på maks 30 prosent markedsdominans for medier, men ble nedstemt.

– Det er heller ikke sikkert at det er Konkurransetilsynet som har best kompetanse til å vurdere utviklingen i mediebransjen, sier Trond Giske.

Både Sp og SV vil flytte ansvaret for å føre tilsyn med eierkonsentrasjonen i mediebransjen tilbake til Medietilsynet.

– Dette spørsmålet dreier seg om meningsmangfold, ytringsfrihet og andre viktigere hensyn enn bare det forretningsmessige konkurranseregelverket som Konkurransetilsynet er best på, sier Freddy André Øvstegård (SV).

Advarer mot ny grense

Høyres mediepolitiske talsperson på Stortinget, Tage Pettersen, uttrykker også en viss bekymring for at aviser som inngår i et stort konsern, blir mer like hverandre.

– Jeg ser en større grad av artikler som publiseres i flere aviser, flere «ferdigskrevne» lederartikler som kan tyde på en viss økt ensretting. På den andre siden har dette ført til mer økonomisk robuste avisredaksjoner som har ansatt flere journalister og på den måten er bedre i stand til å dekke sin region eller nisje, sier Pettersen.

Han frykter at det vil bli færre aviser som vil klare overgangen til en digital forretningsmodell dersom de rødgrønne innfører nye eierbegrensninger.

Høyre har programfestet at mer av pressestøtta skal vris over til lokale medier, blant annet for å styrke uavhengigheten til aviser som står aleine.

– Jeg har selv de siste årene besøkt en rekke små lokalaviser som sliter med å overleve. Det vi nå ser, gir flere av disse framtidstro. I dag er jo heller ingen av konsernenes eierskap over den gamle grensa på 33 prosent, sier Pettersen.

*** Tallene for 2020 er regnet ut av Medietilsynet. Ifølge Medienorge bruker tilsynet en annen utregningsmetode, slik at tallene ikke nødvendigvis er helt sammenliknbare.