Du kan bla til neste sideBla med piltastene

George Floyd skulle vært i live

Lettelsen etter kjennelsen mot Derek Chauvin avdekker en dypere og større urett.

NESTE GENERASJON: Gianna Floyd, dattera til George Floyd, ved en tegning av den avdøde faren. Politimannen som drepte Floyd, ble kjent skyldig på alle tiltalepunkter. © FOTO: MARK FELIX, AFP/NTB MARK FELIX

For snart ett år siden, den 25. mai 2020, sendte politiet i Minneapolis ut en kortfattet uttalelse. Der het det at de hadde rykket ut etter melding om «et pågående falskneri». To politifolk hadde funnet den mistenkte, en mann i 40-årene, i bilen sin. Videre het det: «Etter at han kom ut, motsatte han seg betjentene fysisk. Betjentene klarte å få satt håndjern på den mistenkte og merket at han tilsynelatende fikk et illebefinnende. Betjentene ba om en ambulanse.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Med andre ord

En diskret totalomlegging

Forsvarets oppgaver er endret i det skjulte, skritt for skritt, ord for ord. Den nye Forsvarskommisjonen har mye å ta tak i.

Øystein Steiro

GRUNNLEGGENDE KURSENDRING: Hva betyr det at ‘avskrekking’ har erstattet ‘krigsforebyggende terskel’ og ‘Natos kollektive forsvar’ har erstattet ‘Nato-medlemskapet’, spør forfatteren. Bilde fra en øvelse i sjøforsvaret. FOTO: MARIUS VÅGENES VILLANGER, FORSVARET Marius Vågenes Villanger / Forsvaret

Siden årtusenskiftet har det funnet sted en gradvis glidning med hensyn til avgrensingen av forsvarets oppgaver. Det heter ikke lenger at det norske forsvarets hovedoppgave er å «utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i Nato-medlemskapet», jf. Prop. 73 S (2011-2012). Fra og med den gjeldende Langtidsplanen for forsvaret fra 2016, heter det at forsvarets hovedoppgave er å «sikre troverdig avskrekking med basis i Natos kollektive forsvar», jf. Prop. 151 S (2015-2016).

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenVitenskapsfilosofi

Vitenskap og virkelighet

Ikke all skepsis til vitenskapen skyldes konspirasjonsteorier. Mye av grunnlaget kommer faktisk fra filosofien.

Bjørn Vassnes

VIL SOLEN STÅ OPP I MORGEN? Det kan vi ikke vite, mente filosofen David Hume. Likevel samlet folk seg på en strand sør for Tokyo ved daggry første nyttårsdag i år også. FOTO: PHILIP FONG, AFP/NTB PHILIP FONG

Flesteparten av snart åtte milliarder mennesker har vitenskapen å takke for at de lever. Bare kunstgjødselen (som ble til da forskere fant på å utvinne nitrogen fra luften) holder liv i rundt 40 prosent. Kanskje en like stor andel er i live på grunn av vaksine og medisiner. Likevel sliter vitenskapen med omdømmet: Mange tror koronaen er en bløff, og flere tror det samme om den globale oppvarmingen. At nesten alle klimaforskere sier vi har et problem, tas som en bekreftelse på bløffen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn