Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kulturlivet nevnes bare åtte ganger i kommisjonens rapportBare én organisasjon fikk komme med innspill

Skuffet over koronarapport

OPPGITT: Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo, fulgte pressekonferansen om Koronakommisjonens rapport via nettet i går. Skuffet måtte han konstatere at kultursektoren knapt ble nevnt.

Koronakommisjonens rapport gir for lite innsikt i kulturlivets utfordringer under pandemien, mener blant andre Creo og Museumsforbundet.

«Reiseliv og kultur ble særlig hardt rammet» av pandemien, fastslår Koronakommisjonens rapport som ble lagt fram i går.

Verdiskapingen sank med 27 prosent i kultursektoren i fjerde kvartal i fjor sammenliknet med året før – nest mest av alle næringer i rapportens oversikt.

Likevel har ikke kommisjonen vurdert regjeringens tiltak og støtteordninger for bransjen.

«Kulturnæring», «kulturliv», «kultursektor» og «kulturvirksomhet» nevnes til sammen åtte ganger over 456 sider, som regel sammen med andre bransjer som har vært rammet av pandemien.

– Kommisjonen har fått med seg tallenes tale, men gjør ingen vurdering av hvor mye regjeringen stengte ned kulturlivet sett opp mot nytten. Det er skuffende. Tallene vi får, både her til lands og i utlandet, viser hvor lite korona smitter på kulturarrangementer, sier Hans Ole Rian, leder for Norges største kunstnerorganisasjon Creo.

Slipper billig unna

Museumsforbundets generalsekretær Liv Ramskjær er også skuffet over rapporten,

– Ordet museum er bare nevnt én gang, og da som en gjengivelse av at Virke mente museene burde kunne åpne, påpeker Ramskjær.

Museumsforbundet savner både en tydeligere vurdering av effekten av de støttetiltakene som er etablert, og konsekvensene av nedstenging og svikt i økonomien for museene på lengre sikt.

Hans Ole Rian i Creo synes regjeringen slipper for billig unna når kommisjonen omtaler kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

I rapporten står det at Stortinget vedtok ordningen for å kompensere inntektstap for denne gruppa, og at det var «særlig viktig for kulturnæringen».

– Kommisjonen burde ha fått med seg at regjeringen ikke ønsket en slik ordning, og at de også foreslo å skrote den i høst. For mange titusener er den særdeles viktig, sier Rian.

I juni i fjor deltok han på et innspillsmøte med kommisjonen, der han ble bedt om å gi tilbakemelding om hva som bør endres for å møte neste koronakrise.

– Vi påpekte at for mange blir tvunget til å bli selvstendig næringsdrivende. Det snakkes mye om arbeidstakere, mens konsekvensene av pandemien for næringsdrivende har vært for dårlig belyst, sier Rian.

Bare Creo ga innspill

Så vidt Klassekampen kjenner til, er Creo den eneste kulturorganisasjonen som har kommet med innspill til kommisjonen. Heller ikke Museumsforbundet ble invitert til innspillsmøte, bekrefter Liv Ramskjær.

Hun mener rapportens omtale av kultursektoren tyder på at man ikke anser kulturnæringene for å være tilstrekkelig viktige for økonomi og arbeidsplasser.

«Ordet museum er bare nevnt én gang»

LIV RAMSKJÆR,GENERALSEKRETÆR I MUSEUMSFORBUNDET

– Det som er synd, er at man da ikke får synliggjort de mange viktige ringvirkningene museenes virksomhet har for samfunnsutviklingen og økonomien, sier Ramskjær.

Hun tror konsekvensene for kultursektoren vil vise seg i enda større grad i de kommende årene. Ikke minst frykter hun negative effekter på barn og unges psykiske og fysiske helse som følge av at mange kulturtilbud har holdt stengt.

– Konsekvensene av kultur-nedstenging burde blitt vurdert som del av helseutfordringen knyttet til koronasituasjonen, sier Ramskjær.

Kontaktet ikke Kulturrådet

Heller ikke Kulturrådet, som forvalter de store støtteordningene til kulturlivet, er blitt kontaktet av kommisjonen, opplyser seniorrådgiver Thomas Hansen.

I motsetning til flere andre departementer ble ikke Kulturdepartementet invitert til møte med koronakommisjonens medlemmer, men departementet har levert skriftlige innspill.

Kommisjonsleder Stener Kvinnsland sier at kultursektoren er blitt behandlet i kapitlene som er viet til sosiale, økonomiske og helsemessige langtidseffekter av pandemien.

– Vi nevner også helt spesifikt at kulturlivet sammen med reiselivet er to av næringssektorene som har vært spesielt utsatt. Men dette er et bevegelig mål som må sees i et langsiktig perspektiv om hvordan vi innretter tiltakene, og det har vi ikke hatt mulighet til å se på, sier Kvinnsland.

Av kommisjonens 12 medlemmer er det bare Knut Eirik Dybdal som har erfaring fra kultursektoren, blant annet som styreleder i Nordnorsk Filmkommisjon.

Ber om ny rapport

– I og med at rapporten ikke går inn på hvordan støtteordningene har fungert for andre næringer, er det ikke sikkert at det er rimelig å kritisere den på det punktet, sier Sigrid Røyseng, professor i kultursosiologi ved Musikkhøgskolen.

Kulturlivets opplevelse er uansett at det befinner seg nederst på prioriteringslista, mener hun.

Når vi vet at kulturlivet er blant de hardest rammede sektorene, hadde det vært bra om koronakommisjonen hadde belyst situasjonen i feltet mer inngående, sier Røyseng, som tror vi er langt fra ferdig med å analysere myndighetenes håndtering.

Rhiannon Edwards

Kulturforsker Ine Therese Berg er enig:

– Rapporten viser overordnede konsekvenser. Er det fordi man har hatt for liten tid? Det er gjort en god del forskning på koronaeffekter, så kanskje vi raskt trenger et trinn to av rapporten, som kan komme med noen videre og mer bransjespesifikke undersøkelser, sier Berg.

Rhiannon Edwards, leder i Virke kultur og opplevelser, sier at forbundet forventer at rapporten følges opp med en sektorvis evaluering.

– Jeg hadde nok forventet en omtale av hvor krisa har rammet hardest.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production