Overskudd: Francesco Piemontesi trekker frem en glemt side av J. S.
En annen Bach
AnmeldelseAlbumMagnus Andersson
FETE AKKORDER: Francesco Piemontesi spiller Bach med pianistisk overskudd. FOTO: MARCO BORGGREVE
Francesco Piemontesi
Bach Nostalghia
Pentatone
Når vi snakker om historisk fremføringspraksis, tenker vi oftest på kun én stil, basert på gamle spilleteknikker på eldre instrumenter. Men Bach er allemannseie hos pianister, samtidig som det moderne flyglet er konstruert sånn at mainstreampraksisen for historisk fremføring ikke har mye for seg på instrumentet.
På dugnad med ulydig korps
AnmeldelseAlbumCharlotte Myrbråten
Skarbø Skulekorps
Dugnad
Hubro
Trommeslager ogmultiinstrumentalist Øyvind Skarbø og hans ensemble Skarbø Skulekorps fortsetter å bevege seg utenfor allfarvei på sitt andre album, tidsriktig titulerte «Dugnad». Her er det lite å spore fra hans bakgrunn som trommeslager i Stranda Skulekorps, for å si det sånn. Sammen med de erfarne musikerne Eirik Hegdal på saksofon og klarinett, Stian Omenås på trompet, Signe Emmeluth på altsaksofon og elektronikk, Ivar Grydeland på gitar og steel og Chris Holm på bass og synth, utgjør de altså et skolekorps helt utenom det vanlige.
Ny farao: Spiritual jazz-superveteran i samspill med musikkhistorisk sus.
SAM OG HAM: Pharoah Sanders under innspillingen av det nye albumet «Promises» i studioet til Sam Shepard/Floating Points forrige vinter, før påfølgende pålegg fra London Symphony Orchestra.
FOTO: ERIC WELLES NYSTRÖM
Floating Points, Pharoah Sanders & London Symphony Orchestra
Promises
Luaka Bop/Playground
Da britiske Sam Shepard ga ut sitt første album som Floating Points, 29 år gammel i 2015, var det allerede gått noen år siden forrige gang saksofonisten Pharoah Sanders (født Farrell Sanders 1940 i Arkansas) hadde vært i studio for å spille inn album. Selv debuterte Sanders i 1965 på avantgarde-etiketten ESP, kort tid før han skulle knytte forbindelsene til ekteparet John og Alice Coltrane som både navnet og soundet hans fremdeles, i 2021 og på det ferske albumet «Promises», er uløselig knyttet til. Selv om det finnes en slags alternativ historieforståelse, som har vært sentral for platesamlende DJ/produsenter som nettopp Shepard, som tidlig i karrieren gjorde seg bemerket ved å spille Sanders monumentalt meditative, tjue minutter lange og neddempede «Harvest Time» fra 1977 under et DJ-sett i technokatedralen Berghain.
