Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Høyskolelektor kopler politiets kamp mot narkotika med økning i narkotikadødsfall:

Tror narkojakt har tatt liv

FEIL MEDISIN: Åsmund Birkeland, høyskolelektor ved Politihøgskolen, mener de store politiressursene som har blitt satt inn for å bekjempe narkotika, har bidratt til Norges høye overdosetall.

JAGET: Da politiet intensiverte innsatsen i «krigen mot narkotika», skjøt antallet narkotikautløste dødsfall i været. Åsmund Birkeland, høyskolelektor på Politihøgskolen, tror det er en sammenheng.

Politiets rolle i kampen mot narkotika har havnet i et kritisk søkelys i forbindelse med debatten om rusreform. I etterkant av høring om reformen på Stortinget har det blitt klart at politiet i en årrekke har drevet med ulovlige ransakelser av personer tatt for narkotikabruk. Nå kommer det ny kritikk av politiet, denne gangen fra innsida av Politihøgskolen.

I en kronikk i dagens Klassekampen argumenterer Åsmund Birkeland, høyskolelektor ved Politihøgskolen, for at politiets jakt på narkotikaforbrytere kan ha bidratt til flere narkotikarelaterte dødsfall.

– Det er dessverre grunn til å tro at det er en sammenheng mellom politiressursene som brukes på å bekjempe narkotika og narkotikautløste dødsfall, sier Birkeland, som i 17 år har undervist politistudenter i sosiologi og yrkesetikk.

Flere dødsfall

De siste tiårene har Norge ligget i toppsjiktet blant europeiske land på statistikken over narkotikarelaterte dødsfall. Det var ikke alltid slik. Før 1990 døde mindre enn 50 personer av narkotika årlig. Så skjøt dødstallene raskt i været.

Birkelands teori er at «krigen mot narkotika» er en viktig del av årsaken til økningen i narkotikautløste dødsfall.

Fra midten av 1980-tallet og fram til årtusenskiftet nær tidobles antallet etterforskede narkotikalovbrudd, fra 1 per 1000 i 1985 til 9,5 i 2001. Så å si hele økningen i politiaktivitet er innenfor mindre narkotikaforbrytelser som bruk eller besittelse av små kvanta narkotika.

I samme periode økte antallet narkotikadødsfall fra 45 i 1985 til 401 i 2001.

Tallet på narkotikautløste dødsfall har siden sunket noe, og ligger i snitt på mellom 250 og 300 dødsfall i året. Noe av nedgangen kan antakelig forklares med en opptrapping av legemiddelassistert rehabilitering rettet mot tunge rusbrukere etter årtusenskiftet. Politiets narkotikaaktivitet har også blitt trappet noe ned de siste par årene (se graf).

Skylder på stigma

– Hvordan mener du økt politiaktivitet har ført til flere dødsfall?

– Virkemidlene man har tatt i bruk for å bekjempe narkotika, har vært sterkt repressive. Konsekvensene av straff, forfølgelse, overvåking er utrygghet og stigma. Man har aktivt ført en politikk som stempler rusbrukere og støter dem ut av samfunnet. Utenforskap er noe av det farligste for menneskets helse, sier Birkeland.

– Utviklingen er interessant, men du kan jo ikke bevise at det er en sammenheng.

– Nei, for å ha bevis trengs det mer forskning. Det er flere ting som påvirker dødsfall, og det er alltid en teoretisk mulighet for at det er helt tilfeldig. Men, mangelen på forskning på konsekvensene av politiinnsats er noe av det som er slående på rusfeltet, sier Birkeland.

– Hva mener du?

– Se for deg at politiet for eksempel hadde satt inn ressurser for å få ned antallet båtulykker. Hvis antallet dødsulykker på sjøen hadde skutt i været i takt med politiets innsats, ville politikerne øyeblikkelig krevd svar på om det var en sammenheng, sier Birkeland.

– Kan det ikke være motsatt? At økt politiinnsats er et svar på økt narkotikabruk?

– Økt narkotikabruk kan ikke forklare den mangedoblingen i ressurser man har sett. Vi må huske på at dødstallene økte kontinuerlig samtidig med veksten i politiinnsatsen. Hvis målet var å redde liv, er det uforståelig at man bare fortsatte med stadig større doser av samme medisin, mens det ondet man skulle kurere, bare ble større og større. Det er mer nærliggende å se det i sammenheng med en intensivering av «krigen mot narkotika» som kom til Norge via USA, sier Birkeland. Han peker på at Willoch-regjeringen innførte lovens strengeste straff for narkotikaforbrytelser i 1984 og så vedtok målet om et «narkotikafritt samfunn» i 1985.

– Krigen mot narkotika har vel gått av moten?

«Hvis målet var å redde liv, er det uforståelig at man bare fortsatte med stadig større doser av samme medisin»

ÅSMUND BIRKELAND, HØYSKOLEREKTOR VED POLITIHØGSKOLEN.

– Lovene er fortsatt de samme. Selv om det har vært en nedgang i antallet saker de siste årene bruker politiet fortsatt store ressurser på små narkotikaforbrytelser, sier Birkeland. Det har vært en klar nedgang i antall saker de siste årene, men tallet er fortsatt mye høyere enn før politiet skrudde opp aktiviteten.

Han er en er sterk tilhenger av regjeringens rusreform, som foreslår avkriminalisering av narkotikabruk for alle, uavhengig av om de har rusproblemer eller bruker narkotika rekreasjonelt.

– Det er nå tverrpolitisk enighet om at tunge rusbrukere ikke skal straffes for narkotikabruk. Kan vi ikke la de med rusproblemer slippe, men straffe resten?

– Målet med narkotikapolitikken må være å begrense skadevirkningene av narkotikabruk så mye som mulig. Stigmaet kriminaliseringen medfører, er ikke bare skadelig for de med rusproblemer. Det skaper utenforskap og barrierer for å søke hjelp for alle som bruker narkotika. Trusselen om straff gjør at også de som bruker ulovlige rusmidler av og til, eller for første gang, har gode grunner til å holde mest mulig skjult. Ber du om hjelp til deg selv eller andre, risikerer du problemer. For enhver som har befattet seg med ulovlige rusmidler, er politiet en potensiell trussel, sier Birkeland.

Politihøgskolen engasjert

Han er ikke den eneste av de ansatte ved Politihøgskolen som har engasjert seg for rusreformen.

I anledning landsmøtet i Arbeiderpartiet neste helg har seks av fagfolka ved høgskolen skrevet en felles kronikk i Aftenposten hvor de oppfordrer partiet til å sikre flertall for reformen.

De advarer samtidig Ap mot å undergrave prinsippet om avkriminalisering for alle brukere.

Klassekampen har spurt Justisdepartementet og Politidirektoratet om kommentar til Birkelands teori om en sammenheng mellom politiaktivitet og narkotikadødsfall. Politidirektoratet har foreløpig ikke hatt kapasitet til å svare. Justisdepartementet svarer at de «ikke har grunnlag» til å kommentere en mulig sammenheng.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production