Den ferske aprilmålingen til Klassekampen og Nationen er dårlig nytt for Guri Melbys Venstre.

Med skarve 1,9 prosent i oppslutning må partiet se langt etter den magiske sperregrensa på 4 prosent. Dersom dette hadde blitt resultatet på valgdagen, hadde partiet endt opp uten en eneste stortingsrepresentant.

Samtidig får også Venstres regjeringspartner KrF en solid smell, med en historisk lav oppslutning på 2,4 prosent – det laveste partiet har blitt målt hos avisene siden Norfakta begynte målingene i 2008.

Mange bytter side

Målingen føyer seg inn i en tydelig trend med lav oppslutning for Venstre. Man må tilbake til juli 2019 for å finne sist gang regjeringspartiet lå over sperregrensa på et snitt av målingene, ifølge nettstedet Pollofpolls.

Bakgrunnstallene på Norfaktas måling viser hvordan velgerflukten arter seg. Hver fjerde velger som stemte Venstre ved valget i 2017, har nå satt seg på gjerdet.

I tillegg svarer hele 43 prosent av Venstres 2017-velgere at de nå vil stemme på et parti på rødgrønn side.

Lekker til MDG

Venstre lekker aller mest til Miljøpartiet de Grønne, som tar 14 prosent av Venstres velgere fra 2017. Videre mister partiet 13 prosent velgere til Høyre, 9 prosent til SV, 8 prosent til Ap, og 6 prosent til henholdsvis Rødt og Senterpartiet.

Verken partileder Guri Melby eller nestleder Sveinung Rotevatn var tilgjengelige for å bli intervjuet av Klassekampen til denne saken.

Generalsekretær Marit H. Meyer skriver i en sms at partiet svinger over og under sperregrensa på ulike målinger, og må jobbe for å løfte seg fram mot valget.

«Jeg merker en stor entusiasme i partiet nå, og vi gleder oss til landsmøte om to uker», skriver Meyer.

– Bedrøvelig

Sentralstyremedlem og Unge Venstre-leder Sondre Hansmark kaller målingen bedrøvelig.

– Dette er selvfølgelig veldig bedrøvelig. Men jeg mener vi har klart å vise hva en stemme på Venstre har ført til, sier Hansmark, og trekker fram både regjeringens rusreform og klimaplan.

– Men vi har jo kjeklet litt internt, så det tar kanskje litt tid å vise at vi er gode venner. Jeg har tro på at vi løfter oss fram mot valget, sier han.

– Du peker på rusreformen og klimaplanen, to kjernesaker for Venstre, som har fått mye oppmerksomhet i offentligheten. Hvorfor har ikke det trukket velgere til partiet?

– Nå spør du godt. Vi må i hvert fall sørge for at de gjør det framover, sier Hansmark.

Han mener Venstre må tydeliggjøre i valgkampen at Venstres gjennomslag i regjering kan ryke dersom det blir et regjeringsskifte.

– Rusreformen, nedleggelsen av pelsdyrnæringen, tredoblingen av CO2-avgifta – disse gjennomslagene ryker hvis du får en annen regjering. De ryker hvis Senterpartiet skal inn med 20 prosent.

De borgerlige sliter

De rødgrønne partiene har god grunn til å smile av denne målingen. Ap, Sp og SV, altså Ap-leder Jonas Gahr Støre sin ønskede regjering, får til sammen 94 mandater og har et solid flertall på Stortinget. I tillegg kommer både Rødt og MDG over sperregrensa.

Erna Solbergs regjeringsprosjekt sliter derimot. Det til tross for at Høyre gjør en god måling med 24,2 prosent i oppslutning, noe som gjør dem til det største partiet. Likevel kan de borgerlige se langt etter flertall. Høyre, Frp, Venstre og KrF får til sammen kun 62 stortingsmandater.

Grunnen er at både KrF og Venstre faller under sperregrensa. Det stemmer med snittet for begge partier over flere måneder på Pollofpolls’ oversikt.

– Har Erna Solbergs regjeringsprosjekt spist opp småpartiene, Hansmark?

– Det er klart at Venstre sliter nok litt med regjeringsslitasje. Og i pandemien er det mange statsråder fra Høyre som er veldig synlige. Men vi har jo statsråder på de viktigste områdene for Venstre. Så jeg tror ikke vi skal skylde på noen andre enn oss selv.

Rekordlavt for KrF

Kristelig folkeparti (KrF) får 2,4 prosent og gjør sin dårligste måling hos Klassekampen og Nationen siden Norfakta startet målingene i 2008.

«Vi ser at det kommer mange målinger og at de går litt opp og ned, og at akkurat denne målingen viser at vi ikke ennå er der vi skal være før valget. KrF jobber for en politikk som setter familiene først og som kjemper for en bedre eldreomsorg», skriver andre nestleder Iselin Noresjø i en e-post.

«Om velgerne vil ha en politikk for sosial rettferdighet, levende landbruk i distriktene og en rekordsatsing på samferdsel i hele landet slik man har sett denne våren, da er det bare en ting å gjøre og det er å stemme KrF slik at vi kan fortsette denne jobben på Stortinget også etter valget til høsten», avslutter hun.