Mens underbemanning er en alvorlig utfordring i barnehager og på sykehjem, har Høyre ansatt minst 20 mennesker som jobber bare med kommunikasjon. Ifølge NRK er det avsatt 12,3 årsverk til kommunikasjon i Høyre stortingsgruppe. Disse kommer i tillegg til de fem årsverkene som er øremerket digital kommunikasjon, og de 1,2 årsverkene som jobber med å kommunisere fra partikontoret. Til sammen snakker vi altså om 19,5 årsverk. Mer enn av 17 av disse er direkte lønnet av skattebetalerne gjennom Stortinget.
På toppen av dette kommer de som jobber med kommunikasjon i regjeringsapparatet, for eksempel statssekretær Peder W. Egseth. Egseth er oppnevnt av Kongen i statsråd og blir avlønnet 994.400 kroner i året (2019) for å kommunisere for Erna Solberg. Hvis man også legger til rådgivere som er ansatt lokalt, skal man ikke se bort ifra at Høyres kommunikasjonsavdeling kunne stilt enn fulltallig 23-mannstropp til sommerens fotball-EM. Det er i alle fall betydelig flere på Høyres kommunikasjonslag enn hva store redaksjoner som VG, Aftenposten og Dagbladet kan mønstre av politiske journalister.
Hva gjør egentlig alle disse kommunikasjonsrådgiverne? De gjør seg i alle fall ikke tilgjengelige for journalister. Da Nettavisen nylig omtalte at fire ulike Høyre-politikere hadde på trykk samme innlegg under den personlige tittelen «Mine tre store bekymringer: Jobben, skolen og helsa», nektet pressesjef Cato Husabø Fossen (tidligere NRK Dagsrevyen) å snakke med pressa. Fossens intervjunekt er typisk for måten Høyres spinndoktorer opererer på. Dersom saken er egnet til å tjene partiet har man dem på tråden til alle døgnets tider. Hvis de derimot tror at saken på en eller annen måte kan skade Høyre, synker de i jorda.
«Fossens intervjunekt er typisk for Høyres spinndoktorer»
Om de ikke alltid har tid til å snakke med journalister om Høyre, er de ofte behjelpelige med å spre drittpakker om andre partier. Statssekretær Egseth brukte for eksempel nylig noen arbeidsdager på å regissere et distriktsopprør mot Ap-styrte Oslo og byrådsleder Raymond Johansen. Det var Egseth som – lønnet av skattebetalerne – jobbet i kulissene da Moldes ordfører Torgeir Dahl gikk hardt ut mot hovedstadens koronahåndtering i VG. Midt under en nasjonal krise arbeidet altså folk på Statsministerens kontor med å skape konflikt og uro i mediene, i den hensikt å skade en politisk konkurrent. Erna Solberg bedyret til pressen at hun ikke var kjent med måten Egseth og de andre kommunikasjonsfolkene i Høyre jobber på, men hun beklaget likevel på hans vegne.
Like sikkert som snøen smelter er det at Høyre kommunikasjonsfolk advarer mot at Ap planlegger «tidenes skitneste valgkamp». Det har partiet gjort i 2006, 2007, 2008, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2016. Samtidig som Høyre rykker ut mot skitten valgkamp fra motparten, har de på Stortinget satt av ni (!) mennesker til å skygge Ap og Sp fram til valgdagen. Disse nådeløse ni har altså i oppgave ikke å fremme Høyres egen politikk, men å arbeide for å spre dritt om andre partier. Metodene deres er velkjente: Allerede i 2016 skreiv Aftenposten om hvordan Høyre bevisst jobbet for stemple Ap som vingleparti og Jonas Gahr Støre som tåkefyrste.
Til sitt forsvar vil Høyre si at slikt gjør de det i alle partier. Men det stemmer rett og slett ikke. Høyre er i særklasse «the nasty party» i norsk politikk. Alle partier har kommunikasjonsrådgivere, og ingen snakker bare om sin egen politikk. Men ingen andre partier jobber like systematisk som Høyre for å spre drittpakker mot politiske motstandere. Under Erna Solbergs ledelse har Høyre nådd stadig nye bunnmål for hva man forvente av et seriøst parti. Det er bare å grue seg til en skitten valgkamp.