Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I Oslo er arbeidsrom for kunstnere et knapphetsgode. Likevel lar kommunen atelierer stå tomme flere måneder.

Et eget, men tomt rom

FLYTTEKLAR: Kunstner Marthe Elise Stramrud har fått tilslag på et nytt atelier i Kirkeristen i Oslo. Atelieret sto tomt i april i fjor, men Stramrud venter fremdeles på kontrakt.

I april i fjor sto det nye atelieret til kunstner og Oslo Open-leder Marthe Elise Stramrud tomt. Et snaut år seinere har Oslo kommune fremdeles ikke gitt henne nøklene.

– Oslos ateliersituasjon er begredelig, sier Marthe Elise Stramrud, daglig leder i Oslo Open, en organisasjon som hver vår siden 2000 har invitert publikum inn i arbeidsrommene til byens kunstnere.

I et kommunalt eid atelier i Kirkeristen lager Stramrud, som selv er kunstner, keramikkskulpturer. Her må hun jobbe i små formater fordi rommet er så lite, så da et av naboatelierene ble ledig i april i fjor, sendte hun en søknad. Men drøyt tre måneder etter tildelingsutvalget avgjorde at hun skulle få tilslaget, har hun ikke fått verken kontrakt eller dato for overtakelse.

– Dette er produksjonslokaler. De månedene det står tomt, er det tapt produksjon. Tenk så mange prosjekter jeg kunne gjennomført der i løpet av dette året. Man kan spørre seg hvorfor det ikke sto en leietaker klar da den forrige flyttet ut, sier Stramrud.

Gjennom sin stilling i Oslo Open er hun tett på byens kunstnere. Hun sier de melder om at flere atelierer står tomme i atelierfellesskapene på Frysja, Ila og Myntgata.

– Kommunens system er utrolig mangelfullt. Det går opptil to år mellom utlysningene, og behandlingstida er lang. Mange av atelierene står tomme i måneder og år samtidig som mange kunstnere er helt desperate etter et sted å jobbe, sier Stramrud.

Trenger vedlikehold

I 2018 skrev Klassekampen at høye leiepriser på privatmarkedet og mangel på kommunalt eide og subsidierte atelierer truer med å presse kunstnerne ut av hovedstaden. En undersøkelse gjennomført av Telemarksforskning i 2014 viste at en firedel av de spurte Oslo-kunstnerne ikke har et atelier å jobbe i.

Det har Oslo kommune forsøkt å gjøre noe med. Kommunen leier i dag ut 330 atelierer over hele byen, men Kulturetaten, kommunens fagetat for kunst og kultur, innrømmer at deres atelierer ofte blir stående tomme i flere måneder etter at en leietaker har flyttet ut.

«Grunnen til at det tar noe tid er blant annet at det må gjennomføres en tilstandsvurdering», skriver avdelingsdirektør for eiendom, Stian Pettersen, i en e-post via kommunikasjonsavdelingen.

«Før vi utlyser lokalene har vi ansvar for å utføre en teknisk gjennomgang og klargjøre dem. Det er ofte behov for vedlikehold og i enkelte tilfeller noe oppgradering».

Sjeldne utlysninger

Den formelle delen av prosessen tar gjennomsnittlig fem-seks måneder, men atelierene kan bli stående tomme langt lenger dersom de blir ledige mellom to utlysningsperioder.

«Frekvensen på utlysninger avhenger av hvor mange lokaler som er tilgjengelig, men vi har som mål å lyse ut lokaler hvert år. På grunn av pandemien ble det forsinkelser ved siste tildelingsrunde», skriver Pettersen, som understreker at Kulturetaten nå jobber for å øke frekvensen på utlysningene.

RENNER UT: Mange kunstnere venter fremdeles på å få flytte inn på Ila pensjonat før kontaktene går ut i desember. FOTO: NTB

For det at de subsidierte lokalene tildeles av et demokratisk sammensatt tildelingsutvalg, gjør prosessen mer langtekkelig enn den ville vært ved et vanlig utleieforhold.

Stramrud har forståelse for at dette tar tid, men mener likevel det er rom for forbedring:

– I et privat marked ville man aldri tillatt at et rom sto tomt så lenge. Kulturetatens system skaper en unødvendig uforutsigbar situasjon.

Lever på lånt tid

For mange av kunstnerne som i dag leier atelier av kommunen, lever på lånt tid i bygg som etter planen skal rives eller renoveres, som i Myntgata og på Ila. Stramrud mener at det faktum at mange av atelierfellesskapene er midlertidige, gjør de treige prosessene desto mer kritikkverdige.

– Kommunen gjennomførte søknadsbehandling for rommene på Ila i november i fjor. Kontraktene varer bare ut 2021, men mange av kunstnerne har enda ikke fått nøkkelen. De aner fortsatt ikke når de kan flytte inn, sier hun.

«I et privat marked ville man aldri tillatt at et rom sto tomt så lenge»

MARTHE ELISE STRAMRUD, LEDER I OSLO OPEN

Ifølge Kulturetatens egen oversikt er det per i dag bare fem av deres atelierer som står uten leietaker. Men i november i fjor ble det gitt tilslag på 46 atelierer som da sto tomme, flere av dem på Ila. Kulturetaten bekrefter at det har oppstått forsinkelser i kontraktsarbeidet for 45 av disse. Forsinkelsen skyldes blant annet ressursmangel og et behov for å opprette nye kontraktsmaler.

«Det er beklagelig at ferdigstillelse av kontraktene har tatt lengre tid enn det vi hadde regnet med. Vi har en ambisjon om å få sendt ut alle resterende kontrakter i løpet av neste uke. Deretter må vi se på en løsning for overtakelse som kan gjennomføres med tilstrekkelig smittevern», skriver avdelingsdirektøren.

Som en kafkaprosess

Marthe Elise Stramrud beskriver prosessen med å søke atelier som en kafkaprosess.

– På kommunens nettsider er det vanskelig å finne ut hvem som er ansvarlig for atelierordningen. Svarene du får, er også uten avsender, så du aner ikke hvem du snakker med, sier Stramrud.

– Man får bare noen kryptiske svar om at de jobber med saken, at de håper å få det til før jul, i januar, i februar … Det forskyves hele tida.

Kulturetaten tar selvkritikk på dette:

«Vi ser at vi burde gitt ut felles informasjon til alle når vi så at det oppsto endringer i tidsplanen», skriver Pettersen.

Men Stramrud mener den uforpliktende kommunikasjonen vitner om en manglende respekt for kunstnerne.

– Jeg føler at vi ikke blir tatt på alvor, at vi bare skal være takknemlig for å få et atelier i det hele tatt. Men som en hvilken som helst annen ansatt i en hvilken som helst bedrift, så trenger også profesjonelle kunstnere å vite hvor de skal jobbe.

Byråden: Forstår kunstnernes utålmodighet

– Jeg har stor forståelse for at kunstnerne er utålmodige, sier SVs Omar Samy Gamal til Klassekampen.

Som kulturbyråd har han overordnet ansvar for Oslo kommunes atelierordning.

– Er det holdbart at rom står tomme i godt over et halvt år når ateliersituasjonen er så presset som den er?

– Nei, det er viktig at vi jobber effektivt med å tilby kunstnere atelierer, selv om det, som Kulturetaten påpeker, er flere grunner til at det tar tid å få på plass nye leietakere når kunstnere flytter ut. Som kommune har vi et ansvar for at lokalene vi tilbyr, holder en viss standard, sier Gamal.

– Vitner de langtekkelige prosessene om ressursmangel i Kulturetaten?

– Nei, enkelte prosesser tar tid. Vi må balansere ressursene mellom de vi bruker på å få tak i flere midlertidige og permanente atelierer, og de vi bruker for å effektivisere prosessene, sier han.

Byråden understreker at det å sikre atelierer til byens kunstnere er en prioritert oppgave for det sittende byrådet. Siden de tok over i 2015, har antall atelierer økt med 60 prosent. Før det var det bare 5 prosent av søkerne som fikk atelier, mens tre år seinere, i 2018, fikk 44 prosent av kunstnerne som søkte, arbeidsplass.

– Mange av atelierene er midlertidige. Hva vil dere gjøre for å sikre opprettholdelse av dagens 330 atelierer?

– Vi ser blant annet på muligheten for å gjøre atelierfellesskapet på Ila mer permanent. I 2023 skal det bygges skole i Myntgata, så der prøver vi å finne andre alternativ, sier Gamal.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production