Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Hvorfor var «vaktbikkjene» i utenrikspolitikken musestille i debatten som ledet opp mot intervensjonen i Libya?

Libya, et varslet blodbad

ALT KLART: Her ser vi daværende president i Frankrike Nicolas Sarkozy, sammen med daværende statsminister i Norge Jens Stoltenberg 19. mars 2011, før møtet hvor en intervensjon i Libya ble bestemt. FOTO: THOMAS COEX, AFP/NTB THOMAS COEX

Det var ikke ende på begeistringen og selvgratulasjonene blant norske og utenlandske politikere og menneskerettighetsaktivister den 19. mars 2011, da de første Nato-bombene falt over Gaddafi-regimets nådeløse fremrykking og stoppet et varslet blodbad i Benghazi, Libyas nest største by. Endelig skulle man kunne legge bak seg skammen og traumene fra Rwanda og Srebrenica – hvor folkemord og etnisk rensing foregikk foran et handlingslammet internasjonale samfunn.