Det var ikke ende på begeistringen og selvgratulasjonene blant norske og utenlandske politikere og menneskerettighetsaktivister den 19. mars 2011, da de første Nato-bombene falt over Gaddafi-regimets nådeløse fremrykking og stoppet et varslet blodbad i Benghazi, Libyas nest største by. Endelig skulle man kunne legge bak seg skammen og traumene fra Rwanda og Srebrenica – hvor folkemord og etnisk rensing foregikk foran et handlingslammet internasjonale samfunn.