Først ble de kalt millionærer, de 15–20 som kom sørfra med formuer. Så oppdaget bygdefolket at det også var milliardærer blant dem, og da ble begrepet «rikingan».

Ordfører Sture Pedersen (H) er blitt stemplet som både genial og gal i riksmediene. Lokalt er han konge. Hans mareritt er at folket i Bø blir eldre og ungdommen flytter ut. Kommunen behøver nye og spenstige arbeidsplasser. En idé var å senke formuesskatten, og raskt fikk Vesterålen-kommunen stempel som skatteparadis og Norges Monaco.

– Om få år får både vi som kommune og staten inn betydelig mer i skatter og avgifter fra oss enn i dag. Vi opplever Klondike her nå, med sterk økning i aktiviteten. Bare her på kommunen må vi ansette flere på plan- og byggesaksavdelingen for å få unna saksbehandlingen, sier en fornøyd ordfører.

Ordfører Pedersen har fått mye pepper fra sør for å gamble, og det ble bråk da regjeringen innvilget en særegen kompensasjon til kommunen for inntektene som forsvant da formuesskatten i Bø ble kuttet.

Klassekampen møter likevel en strålende fornøyd ordfører som kan vise til en full avtalebok med investorer som vil realisere ideer i kommunen. Og de trenger ikke kommunale lån.

Ansetter flere folk

Rørlegger Halvard Henriksen har i flere tiår jobbet aleine. Men da «rikingan» kom, strakk han ikke til. Nå har selskapet fem stillinger, og alle har travle dager.

– Det ser lyst ut. Nå renoverer vi gamle bad, bygger nye og har mer å gjøre enn noensinne. I forrige uke begynte en ny rørlegger i firmaet, og nå er planen å ansatte en til, forteller han.

Henriksen har truffet flere av «rikingan» og er overbevist om at de er et pluss for kommunen. At husene de har kjøpt, i stor grad står tomme, bekymrer ikke ham.

– For oss spiller det ingen rolle om de bor her eller ikke. Vi er fra før vante med hyttefolk som kommer i helgene og i sommerferien. Så lenge de legger igjen penger her, er det veldig greit, sier rørleggeren.

Han vil ikke røpe om innflytterne med formue investerer i badeluksus, men er opptatt av at den økte aktiviteten også har fått folk som har bodd i Bø i en årrekke, nå henter fram pengeboka og pusser opp.

Har flyttet 5,4 milliarder

Sture Pedersen og Høyre fikk reint flertall ved siste valg. Han kom selv fra næringslivet og ønsket å ta grep for å få nye arbeidsplasser. Ett tiltak ble redusert formuesskatt.

Flere slukte agnet, og investorer fra sør så straks mulighet til å spare opp mot millioner. Dagens Næringsliv har gransket tallene, og funnet ut at til nå er formuer for 5,4 milliarder flyttet til Bø. Sammen med formuene er det kreative investorer som vil at pengene skal yngle. Det igjen har satt fart på lokalt næringsliv.

Konkret diskuteres det å investere i flere reiselivsbedrifter, med rorbu-overnatting, litt urban luksus og ulike aktivitetstilbud til vanns og til fjells. Det er lagt fram planer om hotell, og noen ønsker å flytte eksisterende bedrifter til Bø, siden også arbeidsgiveravgifta blir mindre jo lenger nord du kommer.

«Vi opplever Klondike her nå, med sterk økning i aktiviteten»

— STURE PEDERSEN, ORDFØRER I BØ

– Alt som skaper liv og røre her, er bra. Hele Bø er positiv til at nye folk skaper aktivitet og kanskje flytter hit, sier Lotte Lockert Johansen, som driver Heimhusan musikk og kafé. Hun er glad for at flere oppdager hvor attraktiv vesterålskommunen er, og har flere av skatteflyktningene som kaffegjester.

Svein Bruun leder Bø næringsforening og har lang erfaring med reiseliv og annen business i inn- og utland. Han har sine røtter sørpå, men har bodd og vært Bø-patriot i over 20 år.

– Ordfører Sture gjør en jobb vi alle er stolte av. Om vi skulle betalt for all PR Bø har fått det siste året i norske og utenlandske medier, ville 100 millioner vært en beskjeden sum, sier Bruun.

Han tar Klassekampen med på den tre mil lange rundkjøringen gjennom alle småbygdene i kommunen, peker på muligheter, beundrer utsikten, viser fram en reiselivsbedrift som er under oppbygging med penger fra en utflyttet bøværing i USA.

Likningssjefen forsvant

Av ulike grunner var få eller ingen av «rikingan» i bygda da Klassekampen var på besøk. Biler fra byggefirmaer, elektrikere, rørleggere og malere utenfor bolighus forteller om høy aktivitet. Noen har meldt flytting, andre er i ferd med å gjøre det. I mellomtida blir boliger pusset opp.

Etaten som skal passe på at skattereglene følges, har forlatt Bø, og stillingen som likningssjef forsvant ut av kommunen. Ordfører Pedersen sier det er «en tillitssak mellom hver enkelt beboer og myndighetene».

– Det er ikke min intensjon at noen skal få skaffe seg hus og aldri bosetter seg, sier Pedersen.

Han er sikker på at de nyinnflyttede opptrer i tråd med regelverket, og han er glad for optimismen og aktiviteten de har ført til.

– Vi kan si det slik. Om jeg oppdager at noen på sikt bare har meldt flytting, uten å flytte, så vil jeg ta journalister med for å peke på det aktuelle huset, sier ordføreren.

Ber Dæhlie sponse kino

Ivan Andreassen er ungdomsleder i kommunen og er opptatt av tilbudet Etter skoletid der elever kan komme til skolen for å være sosial eller lære litt mer.

«Vi har cirka 50 kinoseter igjen som ikke er solgt, og skulle gjerne hatt en Bjørn Dæhlie eller Kristian Adolfsen på messingskilt. Pris kan diskuteres, men den er ikke lenger bare 10.000»

— CHRISTER HENRIKSEN, DAGLIG LEDER I BØHALLEN

– Kommunen har gode tilbud til ungdommen, men vi trenger et kjøretøy, en minibuss med 16 seter, som kan bringe de unge til og fra aktivitetene i flerbrukshallen, svømmekallen, biblioteket eller kinoen, sier han.

Han lover positiv omtale til en eventuell buss-sponsor og et messingskilt med skryt på et sentralt sted.

Også kinoen har messingskilt bak hver stolrygg. Da kinoen ble bygd på dugnad, kom mye av finansieringen ved at folk i bygda kjøpte seter. Prisen var 10.000 kroner stykket.

– Vi har cirka 50 kinoseter igjen som ikke er solgt, og skulle gjerne hatt en Bjørn Dæhlie eller Kristian Adolfsen på messingskilt. Pris kan diskuteres, men den er ikke lenger bare 10.000, sier Christer Henriksen, daglig leder i Bøhallen, med et smil.

Forventer løft i fisket

I Bø lever mange av ressursene i havet. Her er flere fiskemottak, fiskeindustri og mange båter, store og små. I fiskeværet Skårvågen har Jan Arne Skog (62) vært fisker og drevet fiskeindustri hele livet, og han ønsker tilflytterne velkommen.

– Det vi trenger, er investorer som kan bli medeiere i fiskebåter. Deltakerloven krever at hovedeier skal være aktiv fisker, men 49 prosent av båten kan eies av andre, sier Skog.

Han understreker at flere aktive og moderne båter vil føre til mer fisk, kanskje mer videreforedling og enda høyere aktivitet året rundt i fiskerinæringen.

Det er vakkert i Bø. Naturen er raus og varierende, og det er nærmest umulig å finne en bolig eller byggeklar tomt uten vid utsikt.

Næringslivet i Bø var fra før varierende. Her er et programvarefirma som har Norges største kommuner på kundelista, et vaktselskap som tar imot alarmer fra Lindesnes til Nordkapp og et privat omsorgsselskap som gir godt arbeid til mange.

Ordføreren liker privat næringsliv, og mener staten i stor grad har utspilt sin rolle siden de jobb for jobb har trukket seg ut av kommunen.

– Den teknologiske utviklingen er en fordel for oss. Her kan man bo og leve uten for høye kostnader, og likevel være en sentral aktør i mange bransjer, sier Sture Pedersen.

«Det vi trenger, er investorer som kan bli medeiere i fiskebåter

— JAN ARNE SKOG, FISKER

For et år siden ble han latterliggjort med påstander om at ingen kom til å flytte til Bø. Nå er mer enn 20 eiendommer solgt på få måneder, og kommunen er på alles lepper. Han ber bygdefolket kjenne sin besøkelsestid.

– Her er mange kreative fra før som har ideer. Nå må de komme ut, knytte kontakter med våre nye bygdefolk og så realisere sine planer, sier han. Ordførerens mål er å stabilisere folketallet, senke gjennomsnittsalderen og få lokal ungdom til å komme hjem etter endt utdannelse.