– Det er klart man blir litt redd. Du kan ikke se på folk om de er smittet, så litt nervøs blir du, sier Rahema Wahab.

Hun jobber som kassamedarbeider på Coop på Alnabru i Oslo, og er dermed en av dem som fortsatt er med på å holde hjulene i gang mens veldig mye annet i Oslo-området er stengt.

Dagligvarebutikkene er regnet som samfunnskritisk virksomhet, siden folk jo må ha mat også under en pandemi. Wahab og andre møter dermed hundrevis av personer hver dag – og er utsatt for å bli smittet av viruset. Men mens helsepersonell er garantert yrkesskadeerstatning dersom de skulle få skader på grunn av koronasmitte, gjelder ikke det henne.

Det provoserer forbundsleder i Handel og Kontor Christopher Beckham.

– Jeg kjenner til at medlemmer har blitt smittet og fått ettervirkninger – og medlemmer som har blitt smittet på jobb og så smittet familiemedlemmer, med dødsfall som følge. Det er ikke velferdssamfunnet verdig at sikkerhetsnettet ikke er der for dem, sier Beckham.

Ulike regler

Som følge av pandemien endret myndighetene i fjor forskriften som regulerer yrkesskadeerstatning. Koronasmitte ble inkludert som mulig grunnlag for erstatning, og ansatte i helsevesenet er sikret å få det.

Men for andre grupper gjelder en skjønnsmessig vurdering, og de vil kunne måtte reise rettslig krav for å få erstatningen, selv om de i andre sammenhenger defineres som «samfunnskritiske funksjoner». Det gjelder både de butikkansatte og de som jobber med reinhold.

– Vi mener at alle som har samfunnskritiske jobber, må ha samme rettigheter på jobb, sier Beckham.

– Men også dine medlemmer kan jo få erstatning om de reiser sak i Trygderetten?

– Ja. Men hvorfor skal hver enkelt måtte ta belastningen det er å reise sak – samtidig som sykepleiere, for eksempel, ikke trenger å gjøre det? Vi vil ikke sette yrkesgrupper opp mot hverandre. Her må det være likhet i regelverket. De som jobber i varehandel, må ikke ha bevisbyrden mot seg.

Beckham håper fortsatt at regjeringen skal ombestemme seg, men er også i dialog med opposisjonen på Stortinget. Dersom Frp støtter kravet deres, kan det ende med at opposisjonen overstyrer regjeringen i spørsmålet.

Mye ekstraarbeid

Rahema Wahab sier hun er veldig glad i jobben på Coop, der hun også er tillitsvalgt.

– Jeg elsker jobben min, og jeg liker å jobbe med kunder. Vi må passe på mye, nå. Vi vasker hver time, bruker munnbind, vasker med Antibac, sjekker at kundene bruker munnbind og holder avstand.

– Tar kundene hensyn til pandemien?

– Ja, mange gjør det, men noen gjør det ikke. Da må jeg si fra. Og noen skjønner ikke helt hva som skjer. Men vi gjør jobben vår.

Står ved reglene

Statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet kommenterer saken slik i en e-post til Klassekampen:

«Andre arbeidstakergrupper kan ha høy grad av personlig kontakt, men kontakten er gjerne mer sporadisk og ikke så tett som i helse- og omsorgssektoren. Det er mange yrkesgrupper som gjør en uvurderlig innsats i den alvorlige situasjon landet befinner seg i. Forskriftens skille mellom yrkesgruppene er ikke uttrykk for noen vurdering av samfunnsnytten, men en vurdering av smitterisikoen. En uoffisiell oversikt fra Nav per 1. januar 2021 viser at de aller fleste meldinger om covid-19 gjelder ansatte i helse- og omsorgsyrker. Det er svært få meldinger som omfatter øvrige arbeidstakergrupper.»