De polske arbeiderne nektet å være servile. Det straffet seg

Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Under Joe Bidens innsettelsesseremoni onsdag var det flere amerikanske soldater i Washington D.C. enn i Irak, Afghanistan og Syria til sammen. Det var et faktum ikke minst russisk fjernsyn fant det opportunt å rapportere om, for det polemiske poenget unnslapp dem selvsagt ikke: USA, landet som er kjent for å sende sine ungdommer verden rundt på krigerske tokter, har problemer på hjemmebane. USAs ledere har i årevis fortalt amerikanere at demokratiets fiender er de andre: mennesker bosatt i fjerne destinasjoner. Men det var ikke Taliban-tilhengere som stormet USAs nasjonalforsamling. Det var amerikanere fra bygder og byer, oppildnet av presidenten.
Når USA bringer ideen om demokrati ut i verden, tar det gode budskap gjerne form av økonomiske sanksjoner, bombefly og unge, uniformerte mennesker som har meldt seg til tjeneste fordi det er en av få muligheter til å få utdannelse for folk uten penger. Donald Trumps presidentperiode brøt dette mønsteret. Hans fiender vandret i Kongressens haller, i de store mediehusene og i Silicon Valley, eller de var studenter opptatt av antirasistisk mobilisering. Joe Biden har lovet at USA igjen skal lede verden. På den positive sida innebærer det klimasamarbeid og innmelding i WHO. Det kan dessverre også bety nye kriger.
Hvis det er én lærdom vi bør ta med oss fra de siste fire årene, er det at det kan være fornuftig med løsere bånd til USA. En ny autoritær leder kan velges ved neste korsvei. Det er risiko knyttet til at norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er så fullstendig avhengig av USA. Landets politikk og prioriteringer kan endre seg raskt, ikke minst når de interne motsetningene er store. Joe Biden sier han vil samle landet, men lener seg først og fremst på et budskap om at alt var bra før Trump. Det spørs om det holder. Under innsettelsesseremonien sang Jennifer Lopez en forkortet versjon av sosialisten Woody Guthries «This land is your land». En av strofene som talende nok var droppet, var denne: «As they stood there hungry, I stood there asking, Is this land made for you and me.»

«Ikke bit hånda som mater deg». Beskjeden fra sjefen var ikke til å misforstå for de polske arbeiderne som hadde organisert seg og krevd tariffavtale.

I årevis hadde ledelsen ved fiskefabrikken Sekkingstad AS gjort alt de kunne for å forskjellsbehandle sine utenlandske ansatte. De polske arbeiderne som pakket laks for bedriften var stort sett innleide fra bemanningsbyrå, og fikk betalt mindre enn sine norske kollegaer. Da EUs vikarbyrådirektiv trådte i kraft i 2013, forsøkte den rødgrønne regjeringen å bøte på skaden ved å legge til grunn en streng fortolkning av det såkalte likebehandlingsprinsippet. Fra da av skulle derfor innleide arbeidstakere ha samme lønns- og arbeidsvilkår som de ville fått ved direkte ansettelse. Det tvang Sekkingstad til å endre forretningsmodell.

18. desember 2012 inngikk Sekkingstad en driftsavtale med det polske selskapet Norse Production SP z.o.o., et nyopprettet selskap eid av Tom Lerberg. Litt forenklet sagt gikk avtalen ut på at Norse, gjennom en norsk underavdeling, skulle slakte og foredle fisk som Sekkingstad leverte fra sine oppdrettsanlegg. Det skulle skje i lokalene til Sekkingstad, med Sekkingstads produksjonsutstyr.

«Driften i dag er basert på ulik behandling av egne ansatte og innleide. […] Beslutningen som er fattet er nøye gjennomtenkt og vurdert i forhold til nasjonale og internasjonale regelverk. Utredningen er gjennomført av PWC og Sekkingstad har brukt lang tid på å kartlegge saken», skrev bedriften i forbindelse med en av rettssakene de etter hvert har havnet i.

Konsulentselskapet PWC utarbeidet en rekke memoer for bedriften, og bisto dessuten aktivt med omorganiseringen. Gjennom sitt datterselskap i Polen kunne de tilby kjøp av det de kalte «hylleselskap», som var «ferdig registrert men som ikke har aktivitet». Konsulentselskapet utarbeidet også vedtekter, registrering i nasjonale registre, og alt annet som var nødvendig for å «drive næringsvirksomhet i Polen etter 3–4 uker».

Etter tett dialog med Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund bestemte arbeiderne seg til slutt for å sette en stopper for diskrimineringen ved å kreve tariffavtale. Bedriften nektet, men de ansatte sto på sitt, og gikk til slutt ut i streik. Bedriften holdt det gående med streikebrytere, blant annet gjennom innleide fra bemanningsselskapet Eterni. Etter varsel om sympatistreik fra Industri Energi, som ville strupet tilførselen deres på isoporkasser, kastet de likevel til slutt inn håndkleet.

«Det er ingen grunn til å forvente at regjeringa vil gjøre noe med systemfeilen»

Det var i forbindelse med streiken og organiseringen av de ansatte at bemerkningen om «ikke å bite hånda som mater deg» skal ha falt. Historien fortelles av Piotr Gora på NTL og Fagforbundets årlige Svart økonomi-konferanse neste uke. På konferansen, der vi gir ordet til arbeidere som på ulike vis er utsatt for lønnstyveri, er Gora en av dem som er blitt forhåndsintervjuet av journalist Øystein Windstad i Fagbladet. Gora forteller om en streik som etter fire ukers kamp ble vunnet – men som likevel ble tapt.

Kort tid etter at streiken var over, slo nemlig Sekkingstad sin egen underleverandør konkurs. De overlot driften til to nye selskap, Sund Laks og Sund Laksepakkeri, startet opp av ledere i den gamle bedriften. I en dom fra Bergen tingrett kan man lese om hvordan bedriftsledelsen aktivt og over lang tid motarbeidet fagforeningsmedlemskap, og hvordan de sørget for at arbeiderne som hadde vært streikebrytere under konflikten var de første som fikk jobb i det nye selskapet.

I dommen heter det blant annet at retten finner det «oppsiktsvekkende» at Norse, etter at streiken var blitt varslet, la ut ensidig informasjon om utmelding av fagforeninga til de ansatte. De peker også på en advarsel Gora mottok om at han var «disloyal to your employer». Bergen tingrett ga arbeiderne og LOs juridiske avdeling medhold i at det er ulovlig å diskriminere fagorganiserte ved ansettelser, og tilkjente de 45 polske arbeiderne om lag tretti millioner kroner i erstatning. I tillegg måtte Sund Laks og Sund Laksepakkeri betale over 2,1 millioner kroner i saksomkostninger. Bedriften anket dommen, men før ankebehandlingen rakk å gå for lagmannsretten, ble også dette selskapet slått konkurs. Igjen ble det opprettet et nytt selskap for å videreføre produksjonen.

«De liker ikke fagforeninga. De liker ikke at noen kan slåss med dem», sier Gora selv. Til politikerne som skal delta på konferansen stiller han et spørsmål: «Hvorfor lar de dem holde på sånn? For det ser ut som om det er det de gjør. Systemet er feil», sier han.

Det er dessverre ingen grunn til å forvente at dagens regjering vil gjøre noe med systemfeilen. I en tid der mange er opptatt av å peke på den uheldige og rent ut farlige rollen penger spiller i amerikansk politikk, kan det nemlig vært grunn til å minne om at Sekkingstad-konsernet – som omsetter for flere milliarder kroner i året – senest for halvannet år siden bevilget 50.000 kroner til Vestland Høyres valgkamp. Etter forrige stortingsvalg skrev Fri Fagbevegelse at Sekkingstad hadde bevilget det dobbelte til Hordaland Høyre.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre.

Denne uken kom avgjørelsen til Diskrimineringsnemnda om saken der en mannlig sjef dro ned undertøyet til en av sine ansatte, og eksponerte den ansattes kjønnsorganer og bakende foran andre kollegaer. Nemnda avgjorde at dette ikke var seksuell trakassering, fordi sjefens handling ifølge ham selv ikke var seksuelt motivert. Ville nemnda vurdert saken likt dersom den utsatte hadde vært en kvinne?

Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 første ledd anfører at seksuell trakassering er ulovlig. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Det er altså tilstrekkelig at den uønskede seksuelle oppmerksomheten har som virkning å være krenkende, nedverdigende eller plagsom. At det var tilfelle i denne saken er hevet over tvil, da hendelsen førte til sykemelding over flere uker.

«Vet ikke nemnda at også menn utsettes for trakassering?»

Som et ressurssenter som jobber med menn som er utsatt for vold, overgrep og seksuell trakassering spør vi hva slags underliggende antakelser om menn og maskulinitetsnormer som kan ligge til grunn for nemndas avgjørelse. Vet ikke nemnda at også menn utsettes for seksuell vold og trakassering?

Forskning viser at menn som opplever vold, overgrep og seksuell trakassering sjelden ber om hjelp, blant annet fordi de er redde for å ikke bli trodd. I denne saken hadde man både vitner og en innrømmelse fra den anklagede. Hva med saker der det ikke finnes vitner, der det er ord mot ord?

Vi er også bekymret for hva slags presedens denne saken vil gi for framtidige saker som behandles av nemnda.

Avgjørelsen strider mot vanlige folks rettsoppfatning. Både menn og kvinner forventer at man skal kunne gå på jobb uten at sjefen drar av deg truse eller bokser mens du skifter, fordi eksponering av personers underliv er seksuelt ladet.

Nemndas kjennelse er den første som omhandler seksuell trakassering i Norge. Blir den stående, heves terskelen for å få medhold i alle slike saker. Saken gir grunn til å spørre om Diskrimineringsnemnda selv har en diskriminerende praksis, der utsatte menn ikke anses som verdige samfunnets støtte.

Indre trøbbel

Avkledd