- Selv om Stortinget i fjor vedtok at fødeavdelingen i Kristiansund skal holdes åpen fram til en nytt fellessykehus for Molde og Kristiansund er på plass etter 2024, stengte det lokale helseforetaket avdelingen forrige uke. Helse Møre og Romsdal kaller lukkingen midlertidig og begrunner den med at de sliter med å få tak i nok fagfolk. Naturlig nok er gravide på Nordmøre fortvilte. De uroer seg for konsekvensen av lang reisevei og uttrykker fortvilelse over brutte løfter. De mener dessuten at helseforetaket har bidratt til rekrutteringsproblemet ved å skape usikkerhet om avdelingens framtid.
- Når stortingsvedtak i tilspissede politiske saker så enkelt kan settes til side av et helseforetak, reiser det prinsipielle spørsmål om hvem som egentlig bestemmer i Norge. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) kaller helseforetakene en stat i staten. Arkitekt og byplanrådgiver Peter Butenschøn er inne på noe av det samme i sin kronikk «Samtidig, et helt annet sted» forrige uke. Han beskriver hva som skjer når en sektors fagekspertise eller byråkrati får fristilt armslag til å fatte beslutninger. Blant eksemplene han trekker fram, er lokalisering av nye sykehus. Selv om statens vedtatte politikk er at nye bygg skal bidra til å utvikle byer og tettsteder, legges stadig flere store, statlige utbyggingsprosjekter til veikryss på et jorde. Helseinstitusjoner er de som oftest avviker fra planer og politiske prioriteringer.
- Det er flere problemer med at snevre sektorinteresser får forrang foran andre hensyn. En av de viktigste innvendingene er likevel at en slik utvikling snur opp ned på vår demokratiske struktur. Sykehusaktivistene i Kristiansund dannet for to år siden bunadsgeriljaen, som har samlet folk mot sentralisering og for gode, lokale tjenester i hele landet. Engasjementet førte aktivistene helt til landets nasjonalforsamling, hvor de vant en viktig seier. Når et helseforetak så enkelt kan tilsidesette stortingsvedtak, skaper det en svært velbegrunnet følelse av avmakt hos folk. Hvor skal de ta framtidas kamper dersom de demokratiske dørene lukkes?
Globale tekgiganter undergraver demokratisk styring og kontroll.
Tapt kontroll
Internasjonale teknologigiganter som Apple, Google, Microsoft, Facebook og Amazon strekker ut sin makt over verden – uten at nasjonale myndigheter er i stand til å regulere deres virksomhet, selv om den på stadig flere områder undergraver demokratisk og politisk styring. Deres forretningsmodell baserer seg i stor grad på massiv innhenting og lagring av personopplysninger. Det har vært tatt flere initiativer for å forhindre at sensitiv persondata overføres til teknologgigantene, men norske myndigheter har til nå vist liten interesse for å stoppe dette. Når vi laster ned en app og svarer ja på brukervilkårene, får de tilgang på en rekke opplysninger, helt ned til kontaktene på mobiltelefonen. Det gjør hver enkelt av oss sårbare, men svekker også vår mulighet for å styre samfunnsutviklingen gjennom demokratiske beslutninger. Styrkeforholdet forskyves fra folkevalgt makt til kapitalmakt.