Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Takket være kassasuksesser som «Askeladden» og «Flåklypa» har Maipo Film fått 134 millioner fra staten:

Skreppa full av filmstøtte

EVENTYRLIG: «Askeladden – i Soria Moria slott» fra 2019, med Eili Harboe og Vebjørn Enger i hovedrollene, mottok nærmere 17 millioner i etterhåndsstøtte. Den første Askeladden-filmen fikk omtrent like mye. FOTO: MAIPO FILM, NORDISK FILM DISTRIBUSJON

Staten har utbetalt 1,2 milliarder i etterhåndsstøtte til norsk film de siste ti årene. Seks store produksjonsselskaper har spist opp halve potten.

Støtteordningene for film befinner seg i støpeskjea, etter at Norsk filminstitutt (NFO) har foreslått en rekke endringer i forskriftene.

Det mest inngripende forslaget er å stramme inn på utbetalingene til såkalt etterhåndstilskudd. Denne støtteordningen er automatisk og premierer filmer som selger flere enn 35.000 kinobilletter.

Hovedregelen er at NFI deler ut like mye i støtte som filmen oppnår i inntekter fra visning for publikum, enten det er på kino, strømming eller andre formater.

Men utbetalingene i etterhåndsstøtte øker fra år til år, noe som medfører at NFI får stadig mindre handlingsrom til å dele ut penger til andre formål, som støtte til manusutvikling og mer kunstnerisk orienterte filmer.

Maipo på støttetoppen

En oversikt Klassekampen har mottatt fra NFI, viser at det er utbetalt til sammen 1,2 milliarder kroner i forhåndsstøtte siden ordningen ble innført for ti år siden.

Halvparten av denne støtta er utløst av filmene til seks produksjonsselselskaper (se grafikk).

På toppen av lista troner Maipo Film med en samlet utbetaling på 134 millioner kroner. Blant filmene som har utløst mest støtte, finner vi en rekke familiefilmer basert på kjente figurer og universer, som «Flåklypa», «Askeladden» og «Doktor Proktor». Støttebeløpet for disse varierer fra 7,3 til 17,3 millioner.

Disse filmprodusentselskapene har motatt mest i etterhåndsstøtte siden ordningen ble innført i 2011. Tallene inkluderer også Norsk filminstitutts estimater for filmer som hadde premiere i fjor. Kilde: Norsk filminstitutt

Administrerende direktør Synnøve Hørsdal i Maipo Film mener ingen av disse filmene kunne blitt laget om det ikke var for etterhåndsstøtta.

– Dersom etterhåndsstøtta blir kuttet, er jeg redd for at vi mister noe av det Norge er helt unike på, nemlig litt dyre og store konseptfilmer som også selger bra og får mye priser og oppmerksomhet internasjonalt, sier Hørsdal.

– Enorme investeringer

Hørsdal understreker at samtlige filmer Maipo har laget, også har mottatt forhåndsstøtte fra Norsk filminstitutt. Det vil si at de først er blitt vurdert av instituttets spillefilmkonsulenter eller av det såkalte markedspanelet.

– Ingen av våre filmer er laget ut fra en rein forretningsstrategi om å utløse mest mulig i etterhåndsstøtte, sier Hørsdal.

– Vi har laget noen veldig dyre filmer som har utløst maksimalt i etterhåndsstøtte fra NFI. Men det er også blitt gjort enormt store investeringer i disse filmene.

Ifølge forslaget fra NFI skal etterhåndsstøtta fra nå av forbeholdes filmer som er kommet gjennom nåløyet for støtteordningen til filmer med brei publikumsappell.

Synnøve Hørsdal har stor forståelse for at NFI har behov for å stramme inn, men frykter at endringene vil svekke produsentenes mulighetene for å innhente kapital fra private investorer.

– Etterhåndsstøtta har gjort det lettere å få med seg andre på laget, sier Hørsdal.

Forstår ikke målet

Et av problemene med forslaget fra NFI, mener Hørsdal, er at det er vanskelig å se hvordan de henger sammen med de overordnete målene for norsk filmpolitikk.

Synnøve Hørsdal

– Jeg klarer ikke å dekode hva som er målet. Hvordan dette henger sammen med det ideologiske fundamentet til denne regjeringen, er jeg også veldig usikker på, mener Synnøve Hørsdal.

Kulturminister Abid Q. Raja (V) sin statssekretær Gunhild Berge Stang (V) svarer at departementet og NFI nå vil ta den tida som trengs for å gå grundig gjennom høringsuttalelsene.

«Deretter vil NFI fastsette forskriften», svarer Stang.

– Forslaget vil også ramme mindre aktører

Thomas Robsahm har sittet på begge sider av bordet, tidligere som spillefilmkonsulent i NFI, nå som regissør og produsent i Oslo Pictures.

I et innlegg i filmmagasinet Rushprint i 2013 gikk han til angrep på ordningen med etterhåndsstøtte, som ble innført to år tidligere. Ordningen premierte «flopper» og motiverte produsentene til å blåse opp sine budsjettall, advarte han.

Han mener fortsatt at ordningen har noen åpenbare fallgruver, og ville helst sett at den tidligere ordningen med billettstøtte ble gjeninnført.

– Endringene NFI foreslår, vil favorisere den kommersielle filmen i enda større grad enn i dag. Jeg er ikke motstander av filmer som treffer et bredt publikum. Men det er urimelig dersom de vinner på alle fronter, sier Robsahm.

Han peker på at NFI vil beholde etterhåndsstøtte for filmer som får forhåndsstøtte etter den såkalte markedsordningen i NFI, altså filmer med et stort publikumspotensial.

– Ingenting tyder på at NFI fullt ut vil kompensere etterhåndsstøtta ved å gi tilsvarende mer i forhåndsstøtte. Sånn som forslaget ligger nå, oppleves det som veldig urettferdig for de mer kunstnerisk ambisiøse filmene.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production