Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Innvandring var et brennhett brexit-tema, men har gradvis havnet i bakgrunnen:

Fanesaken som forsvant

OPP I RØYK: Brexit-motstandere på Westminster-brua i London protesterer mot planene om å avslutte fri flyt av mennesker fra EU under en markering i 2018. FOTO: DANIEL LEAL-OLIVAS, AFP/NTB

SKJERPET: Slutten på fri flyt av EU-borgere har gått fra å være et splittende krav til å bli politisk realitet i Storbritannia.

«Breaking Point», bristepunktet, sto det på plakaten – med røde blokkbokstaver på et stort bilde av unge, svarthårede menn på vandring. «Vi må bryte løs fra EU og ta tilbake kontrollen», lød budskapet.

Plakaten ble avduket av EU-motstanderen Nigel Farages parti Ukip i juni 2016, rundt en uke før folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap. Året før hadde flyktningkrisa i Midtøsten og omegn nådd Europa. I Storbritannia gikk begivenheten rett inn i en større debatt om innvandring, som allerede var det mest splittende spørsmålet i brexit-striden.

Bidro til brexit

Siden østutvidelsene på 2000-tallet hadde innvandringen av arbeidere fra land som Polen og Romania til Storbritannia økt kraftig. I mange lokalsamfunn som var nedkjørt i utgangspunktet etter avindustrialisering og nedskjæringer, skapte innvandringen gnisninger.

Mens EU-tilhengerne kjempet for å bevare fri flyt av mennesker fra andre land i unionen, ønsket brexit-tilhengerne å avslutte ordningen og innføre et nytt system.

– Bekymringen over innvandringsnivået og mangel på kontroll over migrasjon fra EU var en viktig faktor bak utfallet av folkeavstemningen. Denne uroa ble definitivt utnyttet av Leave-kampanjen, sier Steve Ballinger.

Han er kommunikasjonssjef i tenketanken British Future, som arbeider innenfor innvandrings- og integrasjonsfeltet i Storbritannia.

I perioden juni 2015 til juni 2016, altså året før folkeavstemningen, oppga briter gjennomgående at innvandring var den mest framtredende utfordringen landet sto overfor, ifølge The Migration Observatory ved University of Oxford.

Etter avstemningen endret bildet seg betraktelig. Mens 48 prosent av de spurte i juni 2016 sa at innvandring var det viktigste temaet, hadde andelen falt til 13 prosent i november 2019, da Storbritannias utmeldingsavtale var klar.

Ballinger peker også på en annen, men relatert trend:

– Vi har sett et gradvis og nokså dramatisk skifte i folks holdninger til innvandring siden 2016. Over tid har synet blitt mer positivt, sier han.

– Rundt halvparten av dem som har endret oppfatning, sier de har sett mer positiv informasjon om innvandring. Den andre halvdelen sier de nå er forsikret om at Storbritannia kom til å ta tilbake kontrollen over sin innvandringspolitikk, ettersom landet var på vei ut av EU og fri flyt skulle avsluttes.

Poengbasert system

Den britiske regjeringen beskriver det nye innvandringsregimet, som trådte i kraft 1. januar i år, som et «poengbasert innvandringssystem som prioriterer ferdigheter og talent over hvor en person kommer fra».

I praksis betyr det følgende: Faglærte EU-borgere som tidligere fritt kunne etablere seg i Storbritannia og søke jobb, må for eksempel nå kunne dokumentere på forhånd at de har et jobbtilbud med en minimumslønn tilsvarende rundt 300.000 kroner, samt tilstrekkelig engelskkunnskaper. For midlertidige kontrakter er summen noe lavere.

Alle som vil søke arbeidsvisum, må oppfylle nok av kravene på en smørbrødliste, der hvert punkt – som lønnsnivå, utdanning og engelskkunnskap – gir ulike poengsummer. For å komme inn, trenger man minst 70 poeng totalt. De nye kriteriene gjelder ikke bare for EU-borgere, men også for folk fra andre deler av verden.

– Vi har fått et innvandringssystem som er mye strengere for EU-borgere, og noe mer liberalt overfor borgere utenfor EU, sier Ballinger, og legger til:

– Den store forskjellen er at alle behandles likt, uavhengig av hvilket land de kommer fra. Fri flyt av EU-borgere har blitt avsluttet. Folk fra EU-land er underlagt samme poengsystem som de som kommer fra land utenfor EU.

Unntak fra regelen

Det finnes imidlertid noen unntak:

  • Irske borgere er fritatt fra reglene, av hensyn til et politisk ønske om å holde den sensitive grensa mellom EU-landet Irland og britiskstyrte Nord-Irland åpen.
  • Den økonomiske terskelen gjelder ikke hvis visumsøker skal utføre etterspurt arbeid innenfor den offentlige helsetjenesten NHS.
  • En viss grad av sesongarbeid, som for eksempel jordbrukssektoren er avhengig av, vil fortsatt pågå.

– Det er mange britiske bønder som er avhengige av østeuropeiske sesongarbeidere til å plukke frukt og grønnsaker. Det er hardt arbeid ute på kalde, våte åkre, og det er vanskelig å finne lokale folk som vil utføre jobben, sier Ballinger.

Han bemerker at flere ting fortsatt er uavklart. Unntaket som gjelder NHS-ansatte, finnes for eksempel foreløpig ikke for ansatte i eldreomsorgen, som holdes oppe av lavtlønte arbeidere fra EU-land.

– I opinionen er det støtte for å løsne opp i reglene, slik at eldrehjem får personellet de trenger, sier Ballinger.

Ingen «brexodus»

Etter folkeavstemningen var mange uroet over framtida til millioner av EU-borgere som allerede befant seg i Storbritannia. Myndighetene forsikret at de kunne søke om rett til å bli i landet, og i oktober 2020 hadde antall søknader nådd fire millioner – som tilsvarer et grovt anslag over EU-borgere i Storbritannia.

3,8 millioner har allerede fått godkjent opphold, et halvt år før søknadsfristen utløper i juni.

– Etter folkeavstemningen var det mye snakk om «brexodus», at EU-borgerne kom til å forlate landet etter brexit. Men den store masseflukten har uteblitt, konstaterer Steve Ballinger.

Samtidig har tilflyttingen av folk fra resten av Europa flatet ut etter avstemningen, og seinere falt betydelig. Dette skyldes ikke bare brexit, men også covid-19. Viruset har bidratt til at statsminister Boris Johnson, ironisk nok, har nådd sine konservative forgjengeres mål om å få innvandringen ned fra «hundretusener» til «titusener» i året – etter å selv ha gitt opp å operere med et slikt mål.

British Future, tankesmia Steve Ballinger jobber for, har gjort en rekke studier av britenes syn på innvandring. Resultatene viser ifølge Ballinger at folk har et nokså sammensatt syn på saken.

– De vil at Storbritannia skal ha mindre innvandring på visse områder, som av ufaglærte og lavtlønte, samtidig som de vil holde på migrasjon som i deres oppfatning tjener landet – enten det er helsepersonell, folk som bringer ny kompetanse, entreprenører eller andre, sier han, og legger til:

– Innvandringen til Storbritannia kommer til å fortsette, og økonomien kommer til å trenge den.

Etter brexit
Serie

Etter brexit

Avtalen på over 1200 sider markerer slutten på en mer enn fire år lang utmeldingsprosess. Klassekampen ser nærmere på avtalen mellom Storbritannia og EU i en serie artikler.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production