Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tek-giganter jakter politisk godvilje etter TrumpPresses hardt etter kongresstormingen

Skor seg på dødelig løgn

FANTASI-TOKT: Mange av Trump-tilhengerne som stormet Kongressen trodde på internett-konspirasjonsteorien Q-anon. FOTO: MANUEL BALCE CENETA, AP/NTB

PROFITT: Donald Trumps løgner fikk dødelige følger – og gjorde Mark Zuckerberg rikere.

Tek-milliardærer som Facebooks Mark Zuckerberg må ta stor skyld for volden som kostet fem mennesker livet i Washington D.C. forrige uke, mener en rekke eksperter.

De mener et slikt ansvar – drevet fram av uregulert jakt på klikk og penger – ikke må drukne i et rettmessig raseri mot Donald Trump og hans konspiratoriske tilhengere.

Nå forventer mange at et politisk oppgjør med Silicon Valley trappes opp for å forsvare demokratiet.

Tjener på løgner

En av dem er Jonathan Taplin, forfatter av boka «Move fast and Break Things – How Google, Facebook and Amazon Cornered Culture and Undermined Democracy» og tilknyttet Annenberg Innvovation Lab i California.

«Sosiale medier har gjort mer for å spre løgnene om at Trump vant valget enn noen annen kraft», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Slike løgner – og reell tro blant Trump-fans på at de forsvarer USAs demokrati – var blant fantasiene som utløste volden i Washington D.C. Det understreker ifølge Tapling behovet for et tøffere oppgjør med tek-giganter som Google og Facebook.

Farlig stor makt

Roger McNamee var en av Facebooks grunnleggere, men har blitt stadig mer skremt av Zuckerbergs tek-monster.

«Særlig Facebook, Instagram, Youtube og Twitter har fyrt opp og lagt til rette», skriver han i Wired om drivkreftene bak stormingen forrige uke. Han peker på at algoritmer mater brukere med innhold som klistrer dem til skjermen så lenge som mulig, uansett om informasjonen er sann eller ikke.

«I sin nådeløse jakt på klikk og profitt skapte plattformene algoritmer som forsterker hatprat, desinformasjon og konspirasjonsteorier.»

På samme måte som mediene har tek-selskaper tjent stort på sirkuset rundt Donald Trump. De har også håvet inn på spredning av konspirasjonsteorier som Q-anon.

FÅR SLAKT: Googles Sundar Pichai, Facebooks Mark Zuckerberg og Twitters Jack Dorsey har tjent penger på Donald Trumps løgner, mener kritikere. FOTO: AFP/NTB

Men etter stormingen av Kongressen har Trump blitt utestengt fra Twitter og Facebook.

Samtidig har grep fra Google, Apple og Amazon stengt det sosiale nettverket Parler, et viktig samlingssted for Trump-tilhengere.

Sarah Miller leder tenketanken The American Economic Liberties Project. I The Guardian skriver hun at «å se Trump bli kastet av Facebook kan være emosjonelt tilfredsstillende og potensielt hindre farlig oppførsel på kort sikt».

Hun kaller imidlertid ikke-valgte monopolers makt til å stilne politiske ytringer «eksepsjonelt farlig».

«Inntil politiske ledere innser at tek-baronene tjener sine penger på å selge billetter til slutten på USAs demokrati, vil den bare krype nærmere.»

Hun mener det grunnleggende problemet er monopolmakt og «en forretningsmodell som promoterer konspiratorisk, falsk og voldelig innhold til millioner».

Gir kraft til tek-oppgjør

Tek-bransjens Trump-oppgjør kommer etter at Demokratene forrige uke vant flertall i Senatet og rett før Joe Biden overtar som president.

Mange mener selskapene prøver å kjøpe seg politisk godvilje ved inngangen til det som kan bli fire avgjørende år for gigantenes framtid.

STENGT: Det sosiale nettverket Parler, et samlingssted for Trump-tilhengere, er nede etter press fra Amazon, Apple og Google. FOTO: CHRISTOPHE GATEAU, AP/NTB

I desember leverte USAs føderale handelskommisjon (FTC) – samt riksadvokater fra 48 amerikanske delstater – søksmål som anklager Facebook for å være et ulovlig monopol. De krever at teknologigiganten brytes opp og ved makt fratas bildedelingstjenesten Instagram og meldingstjenesten Whatsapp.

Også Google er under såkalt antitrust-etterforskning.

Sarah Miller peker på at USAs lovgivere siden 1970-tallet har gått fra å legge til rette for lokale medier til stor informasjons-konsentrasjon.

Som Taplin støtter hun søksmålene mot Facebook og Google, men mener de er langt fra nok.

Miller mener det trengs reguleringer eller forbud mot kjernen i selskapenes forretningsmodell, målrettede annonser og innhold, skreddersydd basert på masseinnsamling av data fra brukerne.

Jonathan Taplin mener også det er nødvendig å endre lovgivningen som i dag hindrer selskapene i å bli saksøkt for løgner som spres på deres plattformer.

Ifølge Wall Street Journal sørger stormingen for at Kongressen vil trappe opp forsøk på å endre nettopp loven «Section 230», som beskytter internettselskaper mot ansvar for innholdet postet av deres brukere. I EU – som også vil regulere de amerikanske gigantene – sier kommissær Thierry Breton at stormingen av Kongressen har sørget for at selskapenes argumenter for 230-loven «har kollapset».

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production