Du kan bla til neste sideBla med piltastene

De to siste årene har nettleksikonet Wikipedia i snitt hatt 22 milliarder besøk hver måned over hele verden:

20 år med dugnadsånd

JUBILANT: Mali Brødreskift i Wikimedia Norge feirer at det denne uka er 20 år siden nettleksikonet Wikipedia så dagens lys. Det framsto som et umulig prosjekt, men viste seg å treffe en nerve, sier hun.

En halv million nordmenn har bidratt til Wikipedia. Det er få eksempler på at folk med overlegg har vridd på sannheten, hevder prosjektleder Mali Brødreskift.

Da verden for litt over 20 år siden vandret inn i et nytt årtusen, dukket det også opp en rekke nye ideer – både gode og dårlige. En av disse gikk ut på å skape et leksikon som skulle være gratis tilgjengelig, og hvor enhver skulle stå fritt til å bidra med innhold.

15. januar 2001 ble nettstedet Wikipedia sjøsatt av de amerikanske grunnleggerne Jimmy Wales og Larry Sanger. Wikipedia ble opprinnelig lansert på engelsk, men spredte seg raskt til en rekke andre språk.

20 år seinere er nettleksikonet en av verdens mest besøkte nettsider, og det har revolusjonert tilværelsen for kunnskapshungrige mennesker verden over.

– Det var jo egentlig et umulig prosjekt, men det traff en nerve. Og historien har vist at det ikke bare har vært et mulig, men også et svært viktig prosjekt, sier Mali Brødreskift, prosjektleder i Wikimedia Norge.

Elver i Kina

Brødreskift beskriver Wikipedia som et storstilt dugnadsarbeid hvor folk på tvers av ideologiske, politiske, kulturelle og språklige skillelinjer har gått sammen om å skape og utvikle et nettleksikon.

– Frivillige bidragsytere har brukt fritida si på å skrive artikler med leksikalsk kvalitet.

– Hvorfor har Wikipedia blitt en så stor suksess?

– Det er nok forskjellige grunner til at det umiddelbart slo an. I starten var nok nerdefaktoren en viktig årsak, og det ble produsert mange artikler om sære ting og fenomener. For eksempel er den lengste Wikipedia-artikkelen på norsk en artikkel om kinesisk kirkehistorie.

Brødreskift mener det også finnes forklaringer som lodder dypere enn ideen om «nerdenes hevn».

– Den katalansk-språklige versjonen av Wikipedia ble lansert dagen etter at den tyske versjonen så dagens lys i mars 2001. Det nyeste tilskuddet er Wikipedia på enaresamisk, noe som forteller hvordan nettleksikonet også er et viktig instrument for å bygge opp språk, kultur og identitet.

Flere milliarder lesere

Det er ingen tvil om at Wikipedia er et mye besøkt nettsted. Brødreskift forteller at leksikonet – totalt over hele verden – de siste to årene i snitt har hatt 22 milliarder besøk hver måned.

– Da koronakrisa for alvor gjorde seg gjeldende i USA på vårparten i fjor, var månedstallene rekordhøye. Vi har undersøkelser som viser at når et fenomen blir mye omtalt i mediene, øker trafikken på Wikipedia kraftig.

Det finnes til sammen 6950 Wikipedia-artikler, på 188 ulike språk, om covid-19. Disse sidene har hatt over 579 millioner besøk og i snitt 110 redigeringer i timen siden desember 2019.

Selv om mange bruker Wikipedia som kunnskapskilde, kan det være grunn til å stille spørsmål ved en modell hvor «alle kan bidra».

– Hvordan er det med kvalitetssikringen av innholdet?

– Det er et krav om at alle artikler skal utstyres med referanser, og det er i tillegg strenge krav til de referansene. Det nytter ikke å henvise til egne nettsider verken for organisasjoner eller enkeltpersoner. Det må være basert på en pålitelig kilde.

– Det at alle kan bidra med innhold, gjør vel Wikipedia sårbart for forsøk på manipulering med fakta?

– Ja, vi er sårbare, men vandalisme og faktafeil blir fjernet raskt. Og det er få eksempler i Norge på at folk har redigert artikler med mål om å vri på sannheten.

– Kan det ikke være vanskelig å fange opp små justeringer i artiklene, for eksempel i en tekst om holocaust?

– Med én gang noen har gjort endringer i en artikkel, kommer det opp et varsel til dem som patruljerer Wikipedia. Store artikler og artikler om følsomme tema sjekkes dessuten ofte. I tillegg er vi opptatt av at språket skal være nøytralt. Forsøk på å endre historien vil bli luket vekk over tid, og artikler med følsomt innhold kan også blokkeres om det er mye vandalisme, sier Brødreskift.

Stagnasjon?

I 2018 kom det en rapport fra Europaparlamentet hvor det ble påpekt at antallet bidragsytere til Wikipedia hadde stagnert. Det ble fastslått at det var større behov for nasjonale leksika, som vårt hjemlige Store norske leksikon, hvor det er fagfolk og ikke frivillige som skriver artiklene.

– Har det blitt mindre entusiasme rundt Wikipedia med årene?

«Våren i fjor var månedstallene rekordhøye»

MALI BRØDRESKIFT, WIKIMEDIA NORGE

– Jeg opplever det ikke slik, men det har nok foregått en endring blant dem som bidrar med innhold. Det arbeides hardt med å få inn nye bidragsytere som representerer det mangfoldet som samfunnet faktisk består av.

– Hvordan da?

– Hvis man for eksempel sammenlikner bokmålsversjonen av Wikipedia med versjonen på nynorsk, viser det seg at sistnevnte har omtrent lik fordeling av biografiske artikler om kvinner og menn. Bokmålsversjonen har en fordeling på 70–30 i menns favør.

Fordelingen i nynorskversjonen er resultat av en bevisst strategi, sier Brødreskift.

Lever av donasjoner

Faste lesere av Wikipedia har merket at det med jevne mellomrom kommer opp en fane hvor nettstedet tigger om penger. Donasjonene fra Norge kommer som regel i form av mindre summer fra enkeltpersoner, mens donasjonene i USA gjerne er større summer fra organisasjoner og private aktører, forteller Brødreskift.

– Følger det betingelser med donasjonene?

– Nei, det nytter ikke, for innholdet er fullstendig atskilt fra pengestrømmen. Og hele tanken bak Wikipedia er at kunnskapen skal være fritt tilgjengelig.

– Hva brukes pengene til?

– De som skriver artikler, gjør det jo frivillig. Så pengene brukes på alt fra drift av teknologisk infrastruktur til bistand med juridiske problemstillinger. Og jeg har inntrykk av at det er mange nordmenn som gir småsummer.

Bidrar med innhold

Det er også mange nordmenn som bidrar med innhold. I alt er det registrert over 500.000 nordmenn som bidragsytere til den norske versjonen. Av dem har 2108 brukere gjort endringer på Wikipedia gjennom de siste tretti dagene.

– Har du selv skrevet noe?

– Ja, jeg har skrevet en artikkel om den norske tekstilkunstneren Pia Antonsen Rognes. Da den ble publisert, opplevde jeg med én gang at noen andre merket artikkelen med «usikker leksikalsk verdi». Det er selvsagt kjipt å bli sablet ned på den måten, men det er også denne formen for intern redigering som gjør leksikonet så bra, sier Brødreskift.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production