Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det tyske kulturlivet reagerer på at Forbundsdagen har stemplet Israel-boikott som «antisemittisk»:

Tysk opprop mot sensur

PROTEST: Demonstranter vifter med palestinske, tyrkiske og syriske flagg foran Brandenburger Tor ved den amerikanske ambassaden i Berlin i 2017 etter at USA bestemte seg for å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. FOTO: JOHN MACDOUGALL, AFP/NTB

Over tusen tyske kunstnere har skrevet under på et opprop som forsvarer Israel-boikott. De mener debatten er preget av et «sensurklima».

10. desember la ni statlige tyske kulturinstitusjoner fram en uttalelse som roper varsko om den offentlige debatten om Israel.

Ytrer man seg kritisk til Israels okkupasjon av palestinske områder, blir man stemplet som antisemitt. Dette truer den kunstneriske og akademiske friheten, mener underskriverne.

Onsdag denne uka fikk de støtte gjennom et opprop signert av mer enn tusen tyske kunstnere og kulturarbeidere.

– Dette setter et viktig søkelys på ytringsfriheten. Ikke alle vet at Tyskland har hatt en lang politikk for å avlyse arrangementer der bidragsytere støtter Palestina, fordi man blander sammen antisionisme og antisemittisme.

Det sier Doris Ghannam, talsperson for den tyske kampanjen Boikott, deinvestering og sanksjoner mot Israel (BDS), som blant annet krever at okkupasjonen av palestinske områder opphører.

– Snøballen ruller

Ghannam forteller at initiativet kom fra uventet hold og på et uventet tidspunkt. Debatten har nemlig gått flere runder siden mai 2019, da det tyske parlamentet vedtok en resolusjon som stemplet BDS-kampanjen som antisemittisk.

Samtidig vedtok politikerne å trekke all statlig støtte fra organisasjoner som «aktivt støtter» BDS.

– Nå har også mer enn tusen signert et støtteopprop, og snøballen ruller. De krever at Forbundsdagen revurderer resolusjonen. Det var en feil som aldri skulle ha skjedd, sier Ghannam.

Advarer mot sensur

Initiativet fra de ni kulturinstitusjonene, deriblant Goethe-instituttet og Det tyske nasjonalteatret, bærer navnet «5.3 GG Weltoffenheit» – en referanse til den tyske grunnlovens artikkel 5.3, som skal sikre kunstnerisk og akademisk frihet.

«Dette er som under kampen mot apartheid i Sør-Afrika; også da var Tyskland blant de siste som støttet frigjøringskampen»

DORIS GHANNAM, TALSPERSON FOR DEN TYSKE BDS-KAMPANJEN

Underskriverne hevder at Forbundsdagens «mot-boikott» setter denne friheten under press. Samtidig gjør institusjonene det klinkende klart at de selv ikke støtter BDS-kampanjen, men at Tysklands historiske ansvar ikke må føre til en generell «delegitimering av andre erfaringer av vold og undertrykkelse».

Det er ikke første gang spørsmålet stilles i Tyskland. For eksempel ble det stor ståhei da musikk- og kunstfestivalen Ruhrtriennalen i mars inviterte den kamerunske filosofen Achille Mbembe for å holde åpningstale.

Mbembe, kjent for sine bidrag til postkolonial kritikk, ble tillagt antisemittiske holdninger: Han hadde nylig signert et BDS-opprop og tidligere sammenliknet Israel med apartheidregimet i Sør-Afrika. Flere krevde at han ble avinvitert, men i stedet ble festivalen koronaavlyst.

– Vil skremme folk

Det nye kunstneroppropet møter massiv motstand. Ifølge Ghannam speiler dette vanskelighetene med å støtte BDS i Tyskland:

– Når vi tar til gatene, er det enkelt. Skal vi derimot holde møter, får vi problemer: Samtlige delstater i Tyskland har en resolusjon som forbyr utleie til folk som støtter den palestinske bevegelsen, sier hun.

Øystein Grønning, leder for norske Akulbi, samordningskomiteen for akademisk og kulturell boikott av staten Israel, mener initiativet og støtteoppropet uttrykker en godt begrunnet bekymring.

– Den tyske resolusjonen vil skremme folk fra å delta i kritisk diskusjon om politikk, kunst og kultur. Tyskland har gått lenger i denne saken enn flere stater i USA, sier han.

Beskyttes av LO-vedtak

Ifølge Grønning står BDS-kampanjen langt sterkere i Norge enn i Tyskland. Han viser til LO-kongressens støtte til Israel-boikott i 2017.

– Det vedtaket, med LOs 930.000 medlemmer i ryggen, har gjort BDS mainstream i Norge. Tilhengerne av Israel veit at de ikke kan gå til frontalangrep mot halve den norske voksne befolkningen eller stemple dem som antisemitter, sier Grønning, som selv er LO-medlem og aktiv i Arbeiderpartiet.

Men med ujevne mellomrom blåser det opp til debatter om Israel-boikott i norsk kulturliv også. I fjor signerte 150 artister et opprop som tok til orde for boikott av Eurovision i Tel Aviv, og artister som Aurora og Kygo har fått massiv kritikk for å spille konserter i samme by.

I 2014 dundret debatten om Nationaltheatrets samarbeid med Habima, Israels nasjonalteater – som jevnlig må opptre i ulovlige bosettinger på Vestbredden for å motta statsstøtte. En rekke skuespillere og ansatte ved teatret signerte et opprop mot samarbeidet.

Én av stemmene i debatten den gang var Gjertrud Jynge, skuespiller ved Det Norske Teatret. Hun spilte ut teatrets dyptfølte – og fiktive – beklagelse i kunstfilmen «Nationaltheatret beklager».

– Jeg opplevde å bli kalt kona til Quisling og Leni Riefenstahl og antisemitt på nett etter at den videoen kom ut. Sånn sett likner det på reaksjonene i Tyskland: Kritiserer man staten Israel, er man antisemitt, sier Jynge.

– Mer forsiktige i Tyskland

Skuespilleren tror likevel at fallhøyden er større i den tyske debatten.

– Da jeg selv arbeidet i Tyskland, var min klare oppfatning at kunstnerne der var mer forsiktige i sin kritikk av staten Israel på grunn av andre verdenskrig.

Når kunstnere viker unna temaet i frykt for å bli stemplet som antisemitt, er ikke kunsten fri, mener Jynge.

– At vi kunstnere og institusjoner har makt, vitner jo det stuntet om. Det ble mye diskusjon og debatt i etterkant.

Doris Ghannam tror oppropet fra kultursektoren vil få betydning – men at de nok må være tålmodige.

– Bak initiativet står de mest anerkjente kulturinstitusjonene i Tyskland, og på lang, lang sikt tror jeg vi vil få gjennomslag. Dette er samme situasjon som under kampen mot apartheid i Sør-Afrika; også da var Tyskland blant de siste som støttet frigjøringskampen.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production